Nyheten: Norsk klima- og utenrikspolitikk er tema i en ny utgave av fagtidsskriftet Internasjonal Politikk. Sentralt i flere av de fem artiklene: Forholdet til EU og Norges spagat som stor olje- og gassprodusent og ambisiøs aktør i klimapolitikken.

Bakgrunn: Forskere i samfunnsvitenskap ved flere forskningsinstitusjoner har skrevet artiklene. Til sammen gir de et godt oppdatert overblikk over de sentrale temaene i norsk klimapolitikk. Samtlige artikler er tilgjengelig på nett i sin helhet, på norsk. Her er en kort oppsummering av noen hovedpunkter i hver artikkel.

Tettere og tettere sammenvevd med EU

Norges klima- og energipolitiske samarbeid med EU er etter hvert stort og mangslungent, ikke minst med klimaavtalen med EU som løper frem til 2030. Gulbrandsen og Hermansen gir en oversiktlig fremstilling som vil være nyttig for mange. Artikkelen er oppdatert med EUs grønne giv, forslagene til skjerping av EUs klimapolitikk som nå diskuteres (Fit for 55) og hva slags manøvreringsrom Norge har for å oppfylle klimamålene.

Forfatternes konklusjon griper rett inn i Ap-Sp-regjeringens klimapolitiske dilemma – skal alle utslippskutt tas innenlands eller ikke?

"Så langt viser historien at Norge alltid har hatt behov for å benytte seg av kvotekjøp og andre mekanismer for fleksibel gjennomføring for å nå sine klimamål. Klimasamarbeidet med EU holder fortsatt døren åpen for slike løsninger. Det kan bli tvingende nødvendig for at Norge skal klare å overholde sine forpliktelser overfor EU."

Olje og klima – en tiltakende hodepine

Paris-avtalen var et klimapolitisk gjennombrudd, men samtidig på et vis dårlig nytt for Norge: Skiftende regjeringer har gått inn for et mest mulig enhetlig globalt klimaregime, men Paris-avtalen reflekterer i stedet "et fragmentert klimaregime med et mylder av nye samarbeidsformer mellom land," skriver forfatterne.

Det er blitt vanskeligere for Norge å holde olje og klima fra hverandre som politiske temaer. Målet om netto nullutslipp forsterker "problemet", fordi det gjør det klart at mesteparten av fossile energiressurser må bli liggende i bakken.

Forfatterne tar opp hvordan forskjellige klimainitiativer og -institusjoner – kalt klimaklubber – påvirker Norges klimapolitiske handlingsrom:

"Vi ser et skifte hvor norsk klimapolitikk nå i hovedsak handler om bilateralt og regionalt samarbeid. Det er fortsatt uklart hvordan Norge kan sikre sine interesser, spesielt når beslutninger om rammevilkår flyttes ut i fora som norske politikere ikke har direkte tilgang til."