På oppdrag fra Olje- og energidepartementet har NVE vurdert hvordan Trollvind vil påvirke forsyningssikkerheten og kraftsituasjonen i området rundt Kollsnes. Statnett har bidratt med analyse til NVE.

«NVEs konklusjon er at Trollvind vil ha en umiddelbar og gunstig effekt på kraftsituasjonen og forsyningssikkerheten under Kollsnes på stadium 2027-2030,» heter det i vurderingen.

«Trollvind vil også være gunstig for kraftsystemet i bergensområdet generelt,» skriver NVE videre.

Bak Trollvind står Equinor og partnerne på Troll- og Osebergfeltet – Petoro, Totalenergies, Shell og ConocoPhillips. Partnerne vil bygge en flytende havvindpark med en kapasitet på rundt 1 GW i Troll-området om lag 65 kilometer vest for Kollsnes. Antatt årsproduksjon er 4,3 TWh kraft.

NVE har bare vurdert konsekvensene av prosjektet for kraftsystemet i regionen, ikke andre sider ved prosjektet som hvorvidt arealet skal åpnes for havvind i det hele tatt eller om prosjektet vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Hjelper på anstrengt situasjon

Innmating av kraft fra Trollvind vil redusere risikoen for at kunder i bergensområdet må koples fra strømnettet i perioder med høyt forbruk, skriver NVE. Trollvind vil føre til redusert behov for at kraft flyter fra øst mot vest i området, og dermed gi redusert nett-tap av kraft.

«Trollvind vil, i kombinasjon med konsesjonsgitte nettforsterkninger, åpne for tilknytning av mer forbruk,» skriver NVE.

Bergensområdet er i dag et «energimessig underskuddsområde». Kraft produseres i øst, mens tyngdepunktene av forbruk ligger i Bergen by samt på de elektrifiserte petroleumsinstallasjonene som forsynes fra Kollsnes og Lindås trafostasjoner i vest (se kart).

Det er planer om betydelig økt kraftforbruk på fra Kollsnes/Lindås og i bergensområdet.

«Den største endringen frem mot 2027/30 er forventet stor økning i kraftforbruket, en stor andel av dette petroleumsrelatert forbruk med lang brukstid tilknyttet i Kollsnes,» skriver NVE.

Det er allerede planer om å øke nettkapasiteten i regionen. Trollvind vil altså etter NVE og Statnetts mening avhjelpe den anstrengte situasjonen.

«Havvind vil gi et positivt energi- og effektbidrag. Ettersom havvindproduksjon i stor grad vil brukes i tenkt tilknytningspunkt, vil flyten øst-vest reduseres store deler av året på alle snitt,» skriver Statnett i et notat til NVE.

Vil lyse ut arealet

Trollvind-prosjektet ble presentert i juni uten at området Equinor & co vil bruke var blitt lyst ut som areal for havvindutbygging. Partnerne fristet med at prosjektet kan være i drift allerede i 2027 hvis beslutning om investering tas i 2023.

Denne snarveien ser det ikke ut til at Olje- og energidepartementet vil gå med på. Dersom området åpnes for havvind, ligger det an til at området må lyses ut og at det gjennomføres en konkurranse om arealet, går det frem av et svar fra olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) på spørsmål fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

«Departementet legger til grunn at Trollvind behandles under samme regelverk som annen fornybar kraftproduksjon til havs som skal knyttes til land. Det er departementets vurdering at havenergilova må legges fullt ut til grunn for det skisserte prosjektet. Dette innebærer at det må avklares om det er ønskelig å gjennomføre en konsekvensutredning for å ta stilling til om det skal åpnes et område for vindkraft til havs i nærheten av Troll-feltet,» skriver Aasland.

«Etter en eventuell åpningsbeslutning, legger Olje- og energidepartementet til grunn at prosjektet må behandles i tråd med forslag til endringene i havenergilova og havenergiforskriften som var på høring sommeren 2021, da det antas at disse vil være trådt i kraft på tidspunkt for en eventuell åpningsbeslutning. Dette vil i så fall innebære at området må lyses ut, og det må gjennomføres en konkurranse om arealet.»