Ny rapport: Klimaendringene gir allerede enorm forsikringsregning

Forsikringsselskapene i Norge har helt siden 1980 rapportert inn skadedata knyttet til blant annet værrelaterte hendelser. Dermed sitter organisasjonen på bedre statistikk om utviklingen av skader som kan knyttes til klimaendringene enn noen andre her til lands. Heller ikke kommune-Norge som arealplanlegger og myndigheten som gir byggetillatelser, sitter på tilsvarende systematisk kunnskap.

Dette er noen av konklusjonene fra gjennomgangen av skadedataene, presentert i den nye Klimarapport Finans Norge 2019:

Vannskader koster aller mest i byene. Det er særlig tettbebygde strøk som Oslo, Akershus og Rogaland som har de høyeste vannskadeerstatningene etter ekstremnedbør. Innlandet er svært flomutsatt, mens Møre og Romsdal er aller mest utsatt for kostbare klimarelaterte hendelser. De nordligste fylkene har høyest erstatning per innbygger.

– Når vi analyserer skadedataene, ser vi at naturskadene kommer oftere enn før, og at de dessuten rammer flere. Seks av de ti verste naturskadeårene er kommet i løpet av de siste åtte årene, sa direktør for skadeforsikring i Finans Norge, Hege Hodnesdal, da hun presenterte rapporten.

De siste 11 årene har forsikringsselskapene betalt ut om lag 30 milliarder kroner i erstatning til privatpersoner og næringslivet som har fått skade på bygninger og innbo på grunn av naturhendelser eller værrelaterte hendelser.

Til NRK sa kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne torsdag at utviklingen vil få økonomiske konsekvenser – tendensenmed økte forsikringsutbetalinger kommer til å øke i takt med klimaendringene. Kundene vil merke at det vil bli dyrere å forsikre eiendommene.

Finans Norge samarbeider nå med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om det de kaller Kunnskapsbanken. Der skal skadedataene deles og gjøres tilgjengelige slik at blant andre kommunene – som både regulerer områder, som har mulighet til å stille krav til utbyggere og som også har ansvar for infrastruktur inkludert vann og avløp – får tilgang til systematiske, historiske data helt ned på gatenivå.

Slik får kommunene treffsikker kunnskap om hvordan de både kan klimatilpasse seg og ikke minst unngå nybygging og etablering av infrastruktur i områder der vi kan forvente flere og større klimarelaterte værhendelser. Og slik kan samfunnet forebygge store utgifter knyttet til klimaendringene som ikke dekkes av forsikringsselskapene – men av felleskassen ved kommunene og Norsk Naturskadepool, tidligere kjent som Statens naturskadefond.