Forsikringsselskapene i Norge har helt siden 1980 rapportert inn skadedata knyttet til blant annet værrelaterte hendelser. Dermed sitter organisasjonen på bedre statistikk om utviklingen av skader som kan knyttes til klimaendringene enn noen andre her til lands. Heller ikke kommune-Norge som arealplanlegger og myndigheten som gir byggetillatelser, sitter på tilsvarende systematisk kunnskap.

Dette er noen av konklusjonene fra gjennomgangen av skadedataene, presentert i den nye Klimarapport Finans Norge 2019:

Vannskader koster
aller mest i byene. Det er særlig tettbebygde strøk som Oslo,
Akershus og Rogaland som har de høyeste vannskadeerstatningene etter
ekstremnedbør. Innlandet er svært flomutsatt, mens Møre og Romsdal
er aller mest utsatt for kostbare klimarelaterte hendelser. De
nordligste fylkene har høyest erstatning per innbygger.

– Når
vi analyserer skadedataene,
ser vi at naturskadene kommer oftere enn før, og at de dessuten
rammer flere. Seks av de ti verste naturskadeårene er kommet i løpet
av de siste åtte årene, sa direktør for skadeforsikring i Finans
Norge, Hege Hodnesdal, da hun presenterte rapporten.

De siste 11 årene har forsikringsselskapene betalt ut om lag 30 milliarder kroner i erstatning til privatpersoner og næringslivet som har fått skade på bygninger og innbo på grunn av naturhendelser eller værrelaterte hendelser.

Til NRK sa kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne torsdag at utviklingen vil få økonomiske konsekvenser – tendensenmed økte forsikringsutbetalinger kommer til å øke i takt med klimaendringene. Kundene vil merke at det vil bli dyrere å forsikre eiendommene.

Finans Norge
samarbeider nå med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
(DSB) om det de kaller
Kunnskapsbanken.
Der skal skadedataene deles og gjøres tilgjengelige slik at
blant andre kommunene – som både regulerer områder, som har
mulighet til å stille krav til utbyggere og som også har ansvar for
infrastruktur inkludert vann og avløp – får tilgang til
systematiske, historiske data helt ned på gatenivå.

Slik får kommunene
treffsikker kunnskap om hvordan de både kan klimatilpasse seg og
ikke minst unngå nybygging og etablering av infrastruktur i områder
der vi kan forvente flere og større klimarelaterte værhendelser. Og
slik kan samfunnet forebygge store utgifter knyttet til
klimaendringene som ikke dekkes av forsikringsselskapene – men av
felleskassen ved kommunene og Norsk Naturskadepool, tidligere kjent som Statens
naturskadefond.