To av verdens største miljøproblemer – forsøplingen av verdenshavene og global oppvarming – har sitt utspring fra samme kilder: forbruk av fossil olje og gass.

Mens vi ser og hører mye om plasten som avfallsproblem – i havet og til lands – er plasten som klimaproblem et lite diskutert tema. Elbilenes inntog og mer energigjerrige kjøretøy kan føre til mindre behov for fossilt drivstoff. Blant annet derfor posisjonerer petroleumsnæringen seg for en framtid der avsetning av olje og gass til plastindustrien blir en større del av forretningen.

Veksten i
plastkonsum er allerede mye høyere enn veksten i økonomien. Vi ligger an til å
øke forbruket av plast i rekordfart – billig skifergass fra USA, økt netthandel
og bedre økonomi i Asia er noen av driverne. Mange steder i verden bygges det
nye plastfabrikker.

Men
politikere, organisasjoner og ildsjeler verden over har begynt å engste seg
alvorlig over utsiktene til mer plast på avveie. Land etter land – og by etter
by – setter seg mål om å kvitte seg med engangsplast og å samle inn og
resirkulere mer plast. Mye løfterik forskning og utvikling er på gang i
næringslivet for å øke gjenvinningen og legge til rette for å redusere
forbruket av plast.

Med denne
rapporten ønsker Norsk klimastiftelse å bidra til en kunnskapsbasert og
nyansert offentlig samtale om et problem som øker i alvor og omfang:
klimagassutslipp fra plastens verdikjede. Rapporten er den første av i alt to
planlagte rapporter om dette emnet. Har du forslag til tema som bør belyses i
neste rapport hører jeg svært gjerne fra deg på annejortveit@klimastiftelsen.no.