Sosialdemokratene (SPD), De Grønne og Fridemokratene (FDP) la onsdag frem koalisjonsavtalen de er blitt enige om etter flere ukers forhandlinger. Olaf Scholz fra SPD vil lede regjeringen som ny forbundskansler. Ifølge Der Spiegel vil Scholz overta etter Angela Merkel senest 8. desember. Før det skjer, må koalisjonsavtalen godkjennes av De Grønnes velgere i en uravstemning.

"Å nå klimamålene fra Paris har for oss øverste prioritet," heter det i avtalen.

Koalisjonsavtalens overskrift "Mehr Fortschritt wagen" – "la oss våge mer fremskritt"- er en referanse til tidligere forbundskansler Willy Brandt, som hadde "Mehr Demokratie wagen" som motto for sin regjeringserklæring i 1969.

Vil overgå klimamål

Klimatiltakene går som en rød tråd gjennom avtalen mellom de tre partiene. Med denne avtalen vil Tyskland klare og til og med overgå målet om 65 prosents kutt i klimagassutslipp innen 2030 (sammenlignet med 1990), sa partileder Robert Habeck fra De Grønne under presentasjonen. Dermed skal Tyskland også yte sitt for at verden kan begrense global oppvarming til 1,5 grader.

I 2020 var Tysklands utslipp 40,8 prosent under 1990-nivået. Landets langsiktige klimamål er å nå klimanøytralitet innen 2045.

Habeck blir ifølge tyske medier minister i et nytt "superdepartement" for klima og økonomi. Fordelingen av ministerposter blir imidlertid ikke offisielt bekreftet før senere.

Dette vil den nye regjeringen i klimapolitikken

Her er noen av hovedpunktene som berører klima og energi i regjeringsavtalen.

Enda flere detaljer finner du hos Clean Energy Wire.

Karbonfangst og -lagring blir ikke nevnt i koalisjonsavtalen. Den aktuelle striden i EU om investeringer i gasskraft og atomkraft skal klassifiseres som bærekraftig, blir heller ikke tatt opp.

Store investeringer – spørsmål rundt finansiering

Den nye regjeringen planlegger store investeringer, ikke minst i klimatiltak og digitalisering. Spørsmålet er hvor investeringsmidlene skal hentes fra, siden regjeringen også vil vende tilbake til streng budsjettdisiplin fra 2023 (under koronakrisen er det åpnet for å ta opp mer statsgjeld).

Ett svar er et eget energi- og klimafond. Utviklingsbanken KfW skal få en større rolle. Et potensial til mer inntekter ligger i å fjerne ulike subsidier av fossil energi.