Politiske myndigheter legger rammer gjennom lovgivning og regulering. Men offentlige virksomheter kan også gjøre mye gjennom sin egen virksomhet – både i egen drift og som innkjøper, sier Lars Ove Kvalbein.

– Hva er det viktigste en kommune eller offentlig virksomhet kan gjøre?

– Det offentlige er en stor innkjøper. Man kan derfor stille krav ved innkjøp og til egen drift. Mye kan gjøres ved innkjøp, også på nye områder. Fossilfri anleggsdrift er et eksempel som nå kommer. Det er viktig at innkjøpsreglementet legger til rette for at det kan stilles miljøkrav. Bergen kommune hadde et anbud ute på avfallshåndtering. Da ble det stilt krav om fossilfrie løsninger. Når det stilles slike krav til eksterne leverandører, kan man ikke være dårligere i egen virksomhet. Tilsvarende regler må gjelde for den kommunale avfallshåndteringen.

– Hva slags politisk forankring trengs?

– Det er svært viktig med god politisk forankring gjennom klimaplaner og grønn strategi, både for egen virksomhet og for byen. Politisk ser vi at det er bred enighet om hovedretningen. Men når det oppstår konflikt, er det viktig at den politiske ledelsen tør å stå i stormen.

– Hva er metoden når en kommune går i gang med klimaarbeid?

– Man må finne ut hva som er fotavtrykket, så sette mål – og finne ut hvordan man kan komme dit. Målet må være å redusere fotavtrykket fra egen virksomhet. Så må det rapporteres på de riktige tingene. Det er gjennomføring frem til målene som teller. Samtidig må man hele tiden se etter nye muligheter som oppstår. Det er også viktig å være klar over at det koster. Samhandling på tvers er også viktig. Mange deler av en kommunes aktivitet – finans, byutvikling, eiendom – må være involvert. Konkret må man være i stand til å gjøre unntak fra en del vanlige rutiner. Skal det settes av en tomt til en hydrogen-fyllestasjon, så må man ta hensyn til at dette i starten er en ikke-kommersiell aktivitet som ikke kan betale markedsleie. Man må kunne sette et mål over et annet og få aksept for at det gjør vi.

– Bergen kommune var tidlig med å si at elbil skulle være regelen, ikke unntaket, når nye biler kjøpes inn. Hva er erfaringen?

– Slike ting skaper endring, men det er mange praktiske humper. Innkjøpsseksjonen må bruke noen ekstra administrative ressurser og den enkelte enhet må bruke noe ekstra penger, f.eks. på ladepunkter. Vi leaser biler for fire år, så i teorien skulle vi ha byttet alle til elbiler allerede, men i praksis må en gi unntak for elbil-regelen når det er gode grunner for det.

– Hva med statlige ordninger – «gulrøtter» – som kan kompensere for økte kostnader?

– Det beste er når gulrøttene er bygget inn i systemet. Elbiler i kommunal drift koster ikke noe mer enn en fossilbil. Det er rimelig likt. Er de grønne alternativene mer attraktive enn de fossile, blir valget enkelt.