1
2

Støtt oss
1
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Thea Gregersen
Thea Gregersen
Forsker ved NORCE og tilknyttet Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen.
Publisert 7. mars 2022
Sist oppdatert 7.3.2022, 14:22
Artikkelen er mer enn to år gammel
Nyhet

Olje- og gass­ut­vin­ning i Lofoten og Vester­ålen

Et flertall i befolkningen er motstandere av olje- og gassutvinning i Lofoten og Vesterålen.

Måkeflokk i hav, fjell i bakgrunnen

Et flertall av nordmenn vil ikke ha oljeutvinning i havområdene ved Lofoten, Vesterålen og Senja (bildet). (Foto: Cornelius Poppe / NTB)

Publisert 7. mars 2022
Sist oppdatert 7.3.2022, 14:22
Artikkelen er mer enn to år gammel
Thea Gregersen
Thea Gregersen
Forsker ved NORCE og tilknyttet Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen.

Respondentene i Norsk medborgerpanel har en eller to ganger i året blitt spurt om hvordan de stiller seg til olje- og gassutvinning ved Lofoten og Vesterålen. Spørsmålsteksten for alle rundene var:

Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Vi bør ikke tillate olje- og gassutvinning i området ved Lofoten og Vesterålen.

Dette spørsmålet gir en oversikt over den norske befolkningens syn på olje- og gassvirksomhet i Lofoten og Vesterålen. Det er laget en tidsserie som viser hvordan holdningene har utviklet seg fra høsten 2014 til våren 2022. Den generelle konklusjonen er at flertallet ønsker å bevare havområdet.

Svaralternativ: Svært enig//Enig//Noe enig//Verken enig eller uenig//Noe uenig//Uenig//Svært uenig.

I denne oversikten er de opprinnelige svaralternativene redusert til tre kategorier – «Bevare», «Nøytral» og «Utvinne». Alternativene «Svært enig, «Enig» og «Noe enig» utgjør «Bevare», mens «Noe uenig», «Uenig» og «Svært uenig» utgjør «Utvinne». «Verken enig eller uenig» utgjør «Nøytral», men er videre ikke inkludert i tabeller og figurer. Summen av tabeller og figurer vil derfor ikke utgjøre 100 prosent.

Denne grafen gir en prosentvis fremstilling av endringer i holdninger til olje- og gassutvinning i området ved Lofoten og Vesterålen over tid. Vi ser av grafen at de fleste ønsker å bevare området. Videre er holdningene generelt stabile over tid bortsett fra en statistisk signifikant økning i ønsket om å bevare fra og med våren 2017.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den prosentvise fordelingen av menn og kvinner som er for vern av Lofoten og Vesterålen er relativt jevn over tid, men andelen kvinner som ønsker vern er statistisk signifikant høyere enn andelen menn.

Den prosentvise fordelingen av de tre aldersgruppene 1990+, 1960–1989 og 1959- viser at det jevnt over er svært liten forskjell på aldersgruppene, særlig de to første årene. Høsten 2015 og høsten 2016 skiller den yngste aldersgruppen seg signifikant fra de andre med en høyere score på bevaring, men våren 2017 ble denne forskjellen utjevnet.

Januar 2021 var det en statistisk signifikant forskjell på aldersgruppen 1990+ og de født 1960–1989. Januar 2022 skiller aldersgruppen 1960–1989 seg ut ved å være mindre opptatt av bevaring enn både den eldre og den yngre gruppen.

Våre støttespillere

Når vi sorterer befolkningen etter hvilket parti de stemmer på, ser vi at flertallet av velgerne til de fleste partiene, bortsett fra Frp og Høyre, ikke ønsker olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen. Velgerne til Frp skiller seg tydelig ut ved at kun rundt 27 prosent ønsker bevaring.

På den andre siden finner vi velgerne til SV (90 prosent) og MDG (86 prosent), hvor nesten alle ønsker bevaring.

Partitilhørighet er basert på spørsmålet «Hvilket parti ville du ha stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen?», samlet inn i januar 2022.

Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål

Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.

Artiklene er skrevet av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen. Data er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er variasjonen over tid og mellom grupper.

I disse analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

Ivarsflaten, E. et.al [2022]. Norsk medborgerpanel, Runde 1 – 23. Data samla av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.

Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.

ANNONSE
Bluesky

Les også

En trikk nærmer seg en snødekt stasjon i en by, med en annen trikk synlig i bakgrunnen og bygninger langs gaten.

Ny klimaundersøkelse: Vi betyr mer enn vi tror 

Nordmenn tenker ikke lengre at vi er for små til at våre utslippskutt kan bety noe i den store sammenhengen, men at vi betyr mer enn vi tror. Det viser ny undersøkelse, skriver forsker Kjersti Fløttum.

10. november 2025
Les mer
Folk løper og bærer utstyr nær en vei mens tykk røyk og flammer fra en skogbrann sprer seg, med kjøretøy og flagg synlige i bakgrunnen.

En av seks vet hvor enige forskere er om klimaendringer

Den reelle konsensusen blant klimaforskere om at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte, er på 97–100 prosent. Nordmenn tror enigheten er langt svakere – det kan påvirke deres egne holdninger i klimaspørsmål.

11. september 2025
Les mer
To personer holder et stort "4 %"-skilt i en bygate i nærheten av en bygning med MDG-bannere, mens andre ser på i bakgrunnen.

Undervurderte partiene klimavelgerne?

MDG gjør et kraftig byks på flere meningsmålinger. Noe kan være taktisk stemmegivning, men nye forskningsresultater tyder også på at flere velgere er mer opptatt av klima og miljø enn mange har trodd.

4. september 2025
Les mer
Et helikopter slipper vann over en skogbrann, med tett røyk som stiger opp over trærne.

Færre ser klimaendringene som en alvorlig personlig trussel

En fjerdedel av nordmenn ser klimaendringene som en svært alvorlig eller alvorlig personlig trussel – tydelig færre enn for fire år siden. Blant de politiske partienes velgere er Frp og MDG ytterpunkter.

1. september 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Vil du jobbe med klima og jordbruk?

Miljødirektoratet søker etter rådgivere med analytiske evner
Oslo
Frist: 4.12.2026