For et oljeland som Norge står mye på spill, og debatten om rammevilkårene for oljenæringen – oljeskattesystemet – bør i større grad ut i det offentlige rom. For å bidra til en informert diskusjon, utgir Norsk Klimastiftelse rapporten «Oljeskatten i energiomstillingens tid» (pdf).

Det norske skattesystemet for petroleumssektoren ble skrudd sammen flere tiår før klimapolitikk og energiomstilling kom på den politiske dagsorden. Målsettingen var at vi stødig og sikkert skulle vokse innen fossil energi og salte ned store deler av inntektene til fremtidige formål.

Oljeskatteregimet er innrettet slik at staten bærer en stor del av den økonomiske risikoen ved prosjektene til havs. Det gjør vi blant annet ved at skattesystemet inneholder flere gunstige avskrivingsregler og fradragsmuligheter. Mangt kan trekkes fra før særskatten – grunnrenten og dermed vederlaget for oljeressursen – betales. Hele tiden har det ligget i bunn at oljeskatteregimet skal være investeringsvennlig.

Hvordan oljeskattesystemet innrettes fremover kan ha mye å si for hvordan vi klarer å buksere oljelandet inn i lavutslippssamfunnet, om vi klarer å få til det grønne skiftet politikerne våre snakker om stadig oftere, eller om vi risikerer å satse store samfunnsressurser i en sektor som kanskje vil slutte å gi god avkastning.

Last ned rapporten «Oljeskatten i energiomstillingens tid» i sin helhet (pdf).

Omgivelsene endres, og da må politikken også gjennomgås. Det gjelder også oljeskatteregimer. Det skjer rett og slett for mye rundt om i verden til at vi kan bruke det samme kartet og de samme brillene som før:

• Fornybar energi brer om seg og blir stadig mer konkurransedyktig på pris.
• I transportsektoren skjer teknologiutviklingen raskt og prisene både på elbiler og batterier synker.
• Og ikke minst strammes klimapolitikken sakte, men sikkert til, og både stater, næringsliv og enkeltpersoner leter etter muligheter for å erstatte fossil energi med fornybare løsninger.

Alt dette tilsier grundigere diskusjon her til lands før vi trår til med nye gigantinvesteringer i en næring der det kan ta mer enn ti år fra man fatter investeringsbeslutning til man kan forvente å få noe tilbake. Mange spørsmål knyttet til oljenæringen og oljeskatteregimet hører med i det offentlige ordskiftet og er relevante både for det offentlige, næringslivet og enkeltpersoner:

• Energiomstillingen er i full gang rundt om i verden, hvordan kan oljelandet Norge posisjonere seg for å være med på omstillingen?
• Er dagens oljeskatteregime til hinder for en energiomstilling?
• Oljebransjen ber om gunstigere skattevilkår for Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Hvordan bør Stortinget møte en bønn som innebærer at enda mer av den økonomiske risikoen havner hos staten?
• Er det på tide å justere skattefordelene knyttet til letevirksomhet og investeringer på norsk sokkel for å bidra til at felt som krever en høy oljepris for å være lønnsomme, ikke blir utbygd?
• Kan vi bruke noen av erfaringene med et investeringsvennlig oljeskatteregime til å fremme aktivitet, utvikling og investeringer innen utslippsfrie, fornybare næringer?
• Kan oljeskatteregimet justeres slik at det legger mer vekt på høsting enn nyinvestering?
• Er en omlegging av skattesystemet et hensiktsmessig virkemiddel hvis målet er å minske aktiviteten på sokkelen og kutte klimagassutslipp? Eller bør staten ganske enkelt utlyse færre lisenser? Det er rådet fra professor Diderik Lund, som i et dybdeintervju i denne rapporten setter oss inn i ulike sider ved det norske oljeskatteregimet.

Målet med rapporten er å bidra til en kunnskapsbasert diskusjon om dette viktige – men vanskelige – feltet. I mars 2016 følger vi opp med en ytterligere rapport om oljeskatt i energiomstillingens tid.

Vi takker bidragsyterne som har delt av tid og kunnskap i denne rapporten og som gjennom det bidrar til en informert og saklig diskusjon.

Del gjerne rapporten med folk som kan ha nytte av den. God lesing!