Ringerike: Nye pumpestasjoner kuttet strømforbruket med 81 prosent
Tyngdekraften har fått hovedrollen når kloakken fraktes fra bygda Åsa til Monserud renseanlegg i Ringerike kommune i Viken. 14 små renseanlegg har blitt til fire pumpestasjoner.
Overføring av avløp fra naturbaserte renseanlegg til Monserud renseanlegg sparer Ringerike kommune hvert år for mye energi. Her er prosjektleder Magne Lohre på befaring til Hurumkroken pumpestasjon. (Foto: Anne Jortveit)
De 14 naturbaserte renseanleggene i og rundt bygda Åsa fikk omkring 2010 stadig dårligere renseeffekt. De var av typen KUR – kloakk uten rør – beregnet for områder med spredt bebyggelse og der kloakken kunne renses i store våtmarksfiltre ned mot et vann. Et annet problem var at for lite fosfor ble renset bort, med fare for algeoppblomstring i vakre Steinsfjorden.
Alle de 14 KUR-anleggene besto av en reaktorpumpe og en pumpe for støtbelastning som bidro til å kjøre kloakken gjennom renseprosessen. En slamavskiller var plassert før selve renseanlegget. Slammet måtte fraktes bort to ganger i året.
– Energibruken ved disse renseanleggene var høy, det var også driftskostnadene. Vi regnet oss fram til at vi kunne spare både energi og penger på å sende kloakken til renseanlegget på Hønefoss, sier Magne Lohre, prosjektleder for utbygging i Ringerike kommune.
I 2016 startet arbeidet med å erstatte KUR-anleggene med tradisjonelle kloakkrør og fire pumpestasjoner. Kloakken skulle fraktes videre fra Åsa via en sjøledning i Steinsfjorden til det store renseanlegget ved Monserud på Hønefoss. Å legge ledningen i fjorden var betraktelig rimeligere enn å grave den ned.
– Etter at vi gikk over til kun fire pumpestasjoner, har vi mye mindre teknisk utstyr i sving. Vi har også lagt opp til mye selvfall, at kloakken renner lengre strekninger ved hjelp av tyngdekraften. Dermed trenger vi mye mindre pumpekapasitet enn før, sier Lohre.
– Vi har også plassert en såkalt trykkum i Gunnerenga som ligger et godt stykke oppe i lia over Steinsfjorden. Det er forenklet sagt et stort reservoar – eller buffertank – som samler opp kloakken. Tanken er nedgravd under bakken og kan romme 8 kubikkmeter før ventilen åpnes.
– Når ventilen åpnes, får kloakken stor fart nedover kloakkrørene ved hjelp av trykket. Dermed trenger vi ikke mye energi for å frakte kloakken til renseanlegget.
Kommunen har investert 79 millioner kroner i det nye kloakksystemet. Et vannledningsnett er også en del av prosjektet.
– Tidligere trengte de 14 renseanleggene 32 165 kWh per år til drift. Nå går det med kun 6 052 kWh per år. Nedgangen i energiforbruket er med andre ord på hele 81 prosent for å få renset kloakken fra området i og rundt Åsa, sier Magne Lohre.
