Særbehandlingen av olje og gass gir større skattetap
Me har høg eksponering mot ei næring som er på veg ut. Problemet er berre at næringa som no må fasast ut samstundes er kjelda til vår overdrivne rikdom, skriv Klaus Mohn. Foto frå Edvard Grieg-plattformen i Nordsjøen, der Lundin er operatør. (Foto: Lundin Energy Norway).
Energi og Klima har sett på noen av postene i statsbudsjettet som innebærer direkte eller indirekte støtte til fossil energi.
Tapt skatt fra olje og gass
Størsteparten av denne skatteutgiften – tapt skatteinntekt på grunn av unntak fra vanlige regler – skyldes investeringsfradraget i petroleumsskatten for olje- og gass-selskaper. Dette tapet utgjør 14,1 milliarder kroner i 2020, ifølge statsbudsjettets proposisjon om skatter og avgifter. I 2019 var tapet 11,3 milliarder.
Økningen skyldes pakken med "midlertidige endringer i petroleumsskatten" som ble vedtatt i Stortinget før i år. Med disse lettelsene faller selskapenes andel av investeringene etter skatt fra 12 til 10 prosent. "I en nøytral petroleumsskatt ville selskapene selv ha dekket om lag 23 prosent av investeringskostnaden", heter det i statsbudsjettet.
Olje- og gass-selskapene nyter også godt av avskrivningsregler verd 1,9 milliarder kroner i 2020.
Favorisering av diesel
I 2020 er veibruksavgiften 4,91 kroner literen for bensin og 3,62 kroner for diesel (kalt mineralolje i budsjettet). Forskjellen utgjør 3,8 milliarder kroner i skatteutgift i 2020. Dette er en stor nedgang fra 4,95 milliarder i 2019. Årsaken er dels redusert omsetning av diesel, dels at forskjellen i satsen for veibruksavgiften ble redusert i 2020 sammenlignet med 2019.
Biodiesel har samme sats som fossil diesel. Skatteutgiften her er på 1,3 milliarder kroner.
Sterk økning i CO₂-kompensasjon
Ordningen med CO₂-kompensasjon til industrien vil koste staten 2,57 milliarder kroner i 2021, viser tall fra Klima- og miljødepartementets budsjett. Det er en solid økning fra årets 1,47 milliarder (støtten blir utbetalt etterskuddsvis året etter støtteåret).
Hensikten med støtten er å kompensere norsk industri for økte kraftpriser som følge av EUs kvotesystem. Når kraftprodusenter som har utslipp må betale mer for utslippskvotene, betyr det høyere kraftpris i et marked med kraftflyt over landegrensene. Klimadepartementets proposisjon går imidlertid ikke inn på hvor stor denne økningen i kraftprisen er.
CO₂-kompensasjonen skal motvirke karbonlekkasje (hindre at industri flytter ut eller blir utkonkurrert av importprodukter fra land der klimapolitikken er slappere og utslippskostnadene lavere).
