Under overskriften Hjelper det å plante skog?skriver Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen at det først og fremst er skogsjord og myrer som står for karbonlagringen, ikke selve treet.

"Trærne (med stamme, kvist og bar) står for cirka 10 prosent, og selve tømmerstokken utgjør ikke mer enn 5–6 prosent av skogens karbonlager. Mer enn 60 prosent av skogøkosystemenes karbonlager ligger i skogsjorden, mens lagrene i myrene utgjør om lag 35 prosent. Selv om usikkerheten i tallene er stor, er det viktig å ta hensyn til hvordan ulike skogbrukstiltak påvirker det store karbonlageret som finnes i skogsjord og myrer, og i minst mulig grad reduserer dette lageret", heter det på hjemmesiden til Bjerknessenteret.

– Det er viktig å ha med disse momentene når vi diskuterer effekten av skogplanting som klimatiltak, sier førsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning, Anne Bjune.

– Om vi skal øke kapasiteten for lagring av karbon i skogene våre, må vi plante skog der det ikke har vært skog før og der skogen bidrar med mer lagring enn den vegetasjonen som allerede finnes på området.

– Dessuten påvirker selve skogbruksaktiviteten det totale karbonregnskapet. Bygging av skogsbilveier, grøfting og drenering av myr kan gi store CO₂-utslipp. Dette dreier seg om karbon som allerede ligger lagret i grunnen. I tillegg vil en maskinpark som bruker fossilt drivstoff bety nye klimagassutslipp. Veien til nye trær som karbonlager medfører med andre ord at vi sender CO₂ ut i atmosfæren. Alt dette må med i de kompliserte regnestykkene det er å beregne karbonlagring i skog og jord. Vi må sikre at klimaregnskapet ikke blir negativt.