– Skogsdrift medfører utslipp som må med i klimaregnskapet, sier forsker
Veien til nye trær medfører CO₂-utslipp, dette må med i regnestykkene når vi vurderer karbonlagring i jord og skog som klimatiltak, mener forsker Anne Bjune.
Under overskriften Hjelper det å plante skog? skriver Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen at det først og fremst er skogsjord og myrer som står for karbonlagringen, ikke selve treet.
«Trærne (med stamme, kvist og bar) står for cirka 10 prosent, og selve tømmerstokken utgjør ikke mer enn 5–6 prosent av skogens karbonlager. Mer enn 60 prosent av skogøkosystemenes karbonlager ligger i skogsjorden, mens lagrene i myrene utgjør om lag 35 prosent. Selv om usikkerheten i tallene er stor, er det viktig å ta hensyn til hvordan ulike skogbrukstiltak påvirker det store karbonlageret som finnes i skogsjord og myrer, og i minst mulig grad reduserer dette lageret», heter det på hjemmesiden til Bjerknessenteret.
Norsk klimastiftelse setter søkelys på klima, landbruk og mat. Rapporten «Matsystemet under press» belyser dette komplekse og viktige temaet fra ulike vinkler. 20. mars 2018 ble rapporten lagt fram på en #Klimafrokost i Bergen – se opptak av innleggene. Artiklene fra rapporten er samlet på en egen temaside.
– Det er viktig å ha med disse momentene når vi diskuterer effekten av skogplanting som klimatiltak, sier førsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning, Anne Bjune.
– Om vi skal øke kapasiteten for lagring av karbon i skogene våre, må vi plante skog der det ikke har vært skog før og der skogen bidrar med mer lagring enn den vegetasjonen som allerede finnes på området.
– Dessuten påvirker selve skogbruksaktiviteten det totale karbonregnskapet. Bygging av skogsbilveier, grøfting og drenering av myr kan gi store CO₂-utslipp. Dette dreier seg om karbon som allerede ligger lagret i grunnen. I tillegg vil en maskinpark som bruker fossilt drivstoff bety nye klimagassutslipp. Veien til nye trær som karbonlager medfører med andre ord at vi sender CO₂ ut i atmosfæren. Alt dette må med i de kompliserte regnestykkene det er å beregne karbonlagring i skog og jord. Vi må sikre at klimaregnskapet ikke blir negativt.
– Fotosyntesen til levende planter og trær fanger CO₂, men vi må ikke glemme at planter og trær også har respirasjon – egne utslipp – og at all CO₂ som kommer inn i treet blir ikke der. Dette hører med i regnestykkene, sier forskeren.
Artsmangfold og biodiversitet
– Så selv om jeg er enig i at det er bra å felle trærne når de er hogstmodne, må vi også ivareta våre internasjonale forpliktelser til å sikre artsmangfoldet og biodiversitet i naturen. Dette gjør vi blant annet ved at deler av skogen får leve upåvirket av skogsdrift. Trær som faller til bakken når de blir gamle er viktige habitat for mikroorganismer og insekter. Så det gjelder å være påpasselig og edruelig når man skal velge ut områder for nyplanting av skog med formål å øke kapasiteten for lagring av karbon, sier Anne Bjune.
– Vern av gammel skog kan også være et fornuftig klimatiltak. På den måten sikrer vi trygg lagring av mye karbon i skogsjorda vår, sier Bjune.
