De siste par årene har prisene steget på mange råmaterialer som er essensielle i det grønne skiftet. Blant de viktigste er stål til vindkraftanlegg og polykrystallinsk silisium til solceller. Også prisene på kobber og aluminium (til bl.a. kraftkabler) har gått betydelig opp.

Vi har vært vant til kontinuerlige prisfall på sol- og vindkraft. I perioden 2010-20 ble kraftproduksjon med solceller 85 prosent billigere, landbasert vindkraft 48 prosent, ifølge rapporten REN21. Tallene inkluderer kostnader fra utvikling, bygging, drift, vedlikehold og finansiering, over anleggets driftstid (forkortet LCOE).

Men siden begynnelsen av 2020 har kostnadene pekt oppover, konstaterer Vegard Wiik Vollset, leder for Rystad Energys analysevirksomhet innen fornybar energi i Europa, Midtøsten og Afrika.

– Vi tror at prisene kommer til å øke både for sol og vind i 2022, sier Vollset til Energi og Klima.

For landbasert vind har LCOE økt med 5 prosent siden begynnelsen av 2020, sterkt påvirket av en økning i stålprisen på 60-100 prosent.

– På sol ser vi at LCOE kan øke mellom 10 og 20 prosent i år i forhold til begynnelsen av 2020, sier Vollset.

Kostnadsøkningene kan føre til at enkeltprosjekter blir utsatt, sier flere kilder til Energi og Klima. Samtidig pekes det på at politiske ambisjoner og vilje til økt utbygging av fornybar kraft vil trumfe effektene av inflasjonen. Det mener også Vollset.

– Jeg tviler veldig sterkt på at tempoet vil dabbe av – vi vil heller se en akselerasjon av prosjekter i fornybar, i alle fall i Europa. Det som faktisk har holdt fornybar mest igjen med tanke på oppbygging og hurtighet, er ikke nødvendigvis økonomien, det er hele konsesjonsfasen , sier han.

Det er kommet noen første enkeltmeldinger om raskt økende etterspørsel etter solceller i Europa etter at Russland invaderte Ukraina:

• Bedrifter står i kø for å installere solceller, og dermed redusere eksponeringen mot de høye strøm- og gassprisene, melder Bloomberg.
• I Tyskland vil husholdninger installere solceller og batterilagring – et godt år i 2021 etterfølges av enda mer trykk i markedet nå.

Politikken legger til rette

Prisøkningen på sol og vind sammenfaller med en politisk situasjon der fornybar energi løftes frem som en stor del av løsningen både på klimautfordringen og avhengigheten av fossil energi fra Russland.

På EU-nivå gjør klimamålet for 2030 det nødvendig å doble kapasiteten innen vind- og solkraft innen 2025 og tredoble innen 2030.

I EUs største økonomi Tyskland har regjeringen varslet et krafttak for å øke kapasiteten innen solceller. Innen 2030 skal landet ha 200 GW installert kapasitet. I 2021 ble det bygd ut rundt 4,6 GW. For å nå målet, må utbyggingen sette stadig nye rekorder og nå 20 GW i året mot slutten av tiåret (se figur).

Innen vindkraft må utbyggingstakten øke enda mer i Tyskland: Grunnet lokal motstand og langdryg konsesjonsbehandling er det blitt bygd ut lite ny vindkraft i 2020-21.

Russlands invasjon har styrket beslutningstakere i overbevisningen om at mer fornybar må bygges ut. EU-kommisjonen foreslo sist uke å redusere avhengigheten av russisk gass med to tredeler i 2022. En forsering av den allerede høye utbyggingstakten i solenergi ses som et av virkemidlene for å klare dette.

• Les ekspertintervju: Solenergi mot gassavhengighet

I Tyskland økte klimagassutslippene igjen i 2021 med 4,5 prosent, særlig fordi den enorme prisøkningen på gass førte til at mer kull ble brent i kraftverk på bekostning av gasskraft. Det bare øker behovet for mer fornybar. Statssekretær Patrick Graichen i det tyske klimadepartementet trekker også frem krigssituasjonen:

– Den russiske angrepskrigen på Ukraina har på dramatisk vis gjort det tydelig hvor sterk sammenhengen er mellom sikkerhet og energiforsyning. Vi har ikke lenger råd til å ignorere dette. Derfor gjelder det nå raskt å rydde vekk enhver snublestein på veien mot mer vind- og solkraft, sier Graichen i en pressemelding.

Dyrere vindturbiner

Prisøkningen på råvarer og komponenter har påvirket lønnsomheten til produsentene av vindkraftanlegg negativt. Stål utgjør rundt 25 prosent av totalkostnaden på en vindturbin, ifølge Vegard Wiik Vollset i Rystad.

Den danske markedslederen Vestas sa tidligere i år at de som følge av inflasjonen er nødt til å sette opp prisene på anleggene de leverer.

Vollset tror ikke prosjektutviklere vil få problemer med å få tak i vindturbiner, men det vil bli en diskusjon om pris.

– Utvikleren vil holde prisene nede lengst mulig og håpe at prisøkning på råvarer ikke skal gå direkte over i prisøkning på turbiner, for eksempel. Men det har vist seg i de siste kvartalene at vindturbinselskapene ikke har hatt veldig gode marginer. De trenger å flytte den kostnadsøkningen direkte over på utviklerne, sier Vollset.

Equinor er en stor aktør innen havvind. Selskapet følger kostnadsuviklingen tett, sier pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold.

«Økende inflasjon er en bekymring vi deler med mange. Vi har stor fokus på kost i våre aktiviteter og ser at prisene øker i enkelte segment,» skriver Eidsvold i en e-post til Energi og Klima.

«Våre vindprosjekter blir naturligvis også påvirket av de globale trendene innen råvarepriser. Vi kommenterer ikke kommersielle betingelser i enkeltavtaler, men generelt vil det være naturlig med mekanismer for justering av pris i avtaler med stor eksponering mot variasjoner i råvarekostnader for å balansere risiko,» skriver Eidsvold.

Andre bransjer mer berørt av krigen

Russland er en stor produsent av stål, aluminium, nikkel og en rekke andre råvarer som er nødvendige i det grønne skiftet. Hvordan vil krigen påvirke fornybar-bransjen?

I en fersk rundspørring bransjeorganisasjonen Wind Europe har gjort blant sine medlemmer, er alle som svarte enige om at det er for tidlig å gjøre en fullstendig analyse av konsekvensene av krigen. Generelt peker flere på at andre bransjer som bilbransjen og næringsmidler/mat er mer utsatt enn vindkraft. Europeiske vindselskaper har relativt få produksjonsanlegg i Russland.

– Vi kommer fortsatt til å klare å få tak i alle materialene vi trenger, det vil bare bli dyrere. Dette kan bli reflektert i prisene på turbiner, sier ett selskap.

Solceller: Prishopp vil bli fulgt av ny nedgang

Den direkte påvirkningen på solenergimarkedet av krigen er begrenset, sier eksperter på bransjen. Svært lite av råmaterialene til solceller blir hentet fra Russland og Ukraina, viser en EU-rapport som ble publisert i 2020. Generelt er EU svært avhengig av Kina for råmaterialer og komponenter til det grønne skiftet.

Kostnadene for solceller har økt med over 50 prosent på under to år, ifølge Vegard Wiik Vollset i Rystad. Hovedårsaken er en stor kostnadsøkning på råvaren polykrystallinsk silisium – hele 400 prosent siden midten av 2020.

• Les ekspertintervju: Slik blir solcellene bedre

Tidligere i år antok flere analytikere at silisiumprisen ville falle i andre halvår i 2022, men dette er blitt mer usikkert siden prisen foreløpig har fortsatt å stige, ifølge bransjekjennere.

Prisøkningen på solceller kan imidlertid bli kortvarig. Kina er i gang med en stor oppbygging av mer produksjonskapasitet for både silisium, solceller og ferdige moduler, skriver PV Magazine. Silisiumprisen kan falle tilbake til tidligere nivåer allerede i første kvartal 2023, ifølge analysebyrået Asia Europe Clean Energy (Solar) Advisory.

Også Rystad Energy venter at solcelleprisene vil snu ned igjen om relativt kort tid.

– På mellomlang sikt forventer vi fortsatt redusert kostnad på sol, gitt at vi har fortsatt teknologisk evolusjon. Vi forventer at trenden vi så på reduksjon i LCOE, vil komme tilbake igjen mot 2024-25, sier Vollset.

Trege konsesjonsprosesser

Økte priser og Ukraina-krigen til tross, lang saksbehandlingstid i konsesjonsfasen nevnes fortsatt som en viktigere barriere mot hurtig utbygging av sol- og vindprosjekter. Å få gjort noe med behandlingstiden er for eksempel jobb nr. 1 for den tyske klimaministeren.

En ny rapport som konsulentselskapet eclareon har laget for European Climate Foundation konkluderer med at administrative prosesser er det største hinderet mot mer sol- og vindkraft i EU-landene og Storbritannia. Prosessene er komplekse, langvarige og lite åpne. Dette går igjen i de aller fleste landene. Rapporten identifiserer også barrierer innenfor det politiske rammeverket, markedssiden og nett-tilknytning.

Særlig innen solenergi kan noen prosjekter bli utsatt fordi kostnadsøkninger har gjort at de ikke er bærekraftige økonomisk, fremholder Vollset. Politisk støtte i form av mer subsidier vil motvirke prisøkningene, tror han.

– Enkeltprosjekter kan bli utsatt, men i det store bildet tror du at det vil lykkes å øke tempoet i Europa?

– Det tror jeg, det er signalene vi har fått.

(Red.anm: Artikkelen er oppdatert 16. mars med avsnitt om barrierer mot fornybar energi).