Selv om Hvaler-prosjektet er en del av forskningen på fremtidens energinett, befinner ikke smart-nett-prosjektet i Østfold seg bare på tegnebrettet. Som professor og prosjektleder Bernt Bremdal er strømkundene allerede med på en pan-europeisk utprøving av "prosument"-orienterte forretningsmodeller hvor strømbrukeren også blir produsent av strøm som så sendes ut i nettet. Utprøvingen, i regi av det EU-støttede prosjektet EMPOWER, skal foregå i Tyskland, på Malta og altså på Hvaler. Feriekommunen er blant annet særlig velegnet fordi strømforsyningen der i utgangspunktet er ustabil og ny forsyning fra fastlandet er dyr og representerer uønskede naturinngrep, og der motviljen mot bruk av diesel i produksjon av reservestrøm er voksende.

Som Bremdal forklarte, er ikke energikooperativer noe nytt i verdenshistorien. Fenomenet skal ha vært en del av president Roosevelts energisatsinger på 1930-tallet og dessuten utgangspunktet for de første vindsatsingene på kontinentet.

– Man ville ha skifte, man ville ha det på sin måte og man ville få noe i retur, som Bremdal sa.

Han pekte på at flere steder i landet opplever at kapasiteten er truet fra tid til annen, men at det er "dårlig butikk" å utvikle nettet bare for å løse problemer som oppstår ved topper i strømforbruket. Her er det at lokal fleksibilitet kommer inn. Både justering av forbruket, fjernstyrt med moderne datateknologi etter strømkundens samtykke, og lokal prosument-virksomhet i tråd med Hvaler-prosjektets "smart-grid"-prinsipper kan spille med for å løse utfordringer knyttet til toppene i belastningen.

Fra en- til toveis?

Bremdals presentasjon ble en naturlig forlengelse av innledningen til frokostmøtet, som Klimastiftelsens redaktør Anders Bjartnes leverte. Han karakteriserte i tabloid form (hans eget ord) dagens situasjon som "Sovjet", der hel- eller halvmonopoler kontrollerer et system der produksjon og distribusjon er "en-veis" og preget av lange tidshorisonter. Alternativet er to-veis-systemet "Internett" der produksjon og forbruk utveksles.