Det er Greenpeace Norge og Natur og Ungdom, med støtte fra Besteforeldrenes klimaaksjon, som krevde at vedtaket om konsesjon til petroleumsutvinning i Barentshavet ble kjent ugyldig, på grunn av brudd på Grunnlovens paragraf 112.

Saken, som har fått bred internasjonal oppmerksomhet, endte altså med at staten fikk medhold i tingretten, og tilkjennes også saksomkostninger på 580.000 kroner. Retten legger riktignok til grunn at grunnlovsparagrafen er en rettighetsbestemmelse, noe saksøkerne hevdet, og staten var uenig i. Samtidig avviser imidlertid retten at staten har plikter knyttet til klimautslipp som er eksportert til utlandet, og disses kostnader – og derfor får ikke saksøker medhold.

– Ikke uventet

– Konklusjonen var nok ikke så veldig uventet. Det hadde åpnet et nytt kapittel i bruk av grunnlovsparagrafer hvis det hadde gått gjennom. Det fine med dommen er at den er gjennomsyret av den faktaforståelsen vi la til grunn i retten. Det retten har sagt er mer at "dette er ikke måten å gjøre det på, vår grunnlovsparagraf handler ikke om det". Så får vi diskutere om det er riktig eller galt, sier forskningsdirektør Bjørn Samset i CICERO til NRK. Samset vitnet også i rettssaken for miljøorganisasjonene.

Ole Kristian Fauchald, professor i miljørett ved Universitetet i Oslo, sier han ville trodd domstolen ville vært mer lydhør for klimaorganisasjonenes argumenter.

– Jeg tenker at domstolen har gått langt i å anse klimaendringene som norsk produksjon av petroleum medfører i utlandet som irrelevante for saken. Det er nok ikke helt holdbart juridisk sett, sier Fauchald til NRK.

Saksøkerne er uenige

– Vi har hele tiden visst at dette var et mulig utfall. Det er arbeid i oppoverbakke å jobbe mot norges mektigste næring, sa Natur og Ungdoms leder Ingrid Skjoldvær på en pressekonferanse umiddelbart etter at dommen ble offentligjort kl. 15 torsdag ettermiddag.

– Dommeren mener kun utslipp som oppstår i Norge som bør telles med – ikke de millioner av tonn som Norge eksporterer. Vi er uenige i dommen, vi mener klimaet ikke kjenner landegrenser. Klimaendringene er globale, det er forskningen helt klar på, fortsatte Skjoldvær.

– Vi er veldig fornøyde med at Tingretten har vært klar på at Grunnlovens miljøparagraf har tenner og innhold. Det mente staten den ikke hadde. Staten mente den ikke var en rettighetsbestemmelse, og ikke heller en bestemmelse som kan sette grenser for hvor dårlige beslutninger politiske myndigheter kan ta. Der har Tingretten vært klar, det har gitt en viktig avklaring, og det er i seg selv er en seier som gjør denne saken viktig å ha gjennomført, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen.

Saksøkerne utelukker ikke at dommen vil bli anket. Dommen kan leses i sin helhet her, og lastes ned som PDF herfra. Se også hjemmesidene til Natur og Ungdom og Greenpeace Norge for reaksjoner fra saksøkerne.