Det er Greenpeace Norge og Natur og Ungdom, med støtte fra Besteforeldrenes klimaaksjon, som krevde at vedtaket om konsesjon til petroleumsutvinning i Barentshavet ble kjent ugyldig, på grunn av brudd på Grunnlovens paragraf 112.

Saken, som har fått bred internasjonal oppmerksomhet, endte altså med at staten fikk medhold i tingretten, og tilkjennes også saksomkostninger på 580.000 kroner. Retten legger riktignok til grunn at grunnlovsparagrafen er en rettighetsbestemmelse, noe saksøkerne hevdet, og staten var uenig i. Samtidig avviser imidlertid retten at staten har plikter knyttet til klimautslipp som er eksportert til utlandet, og disses kostnader - og derfor får ikke saksøker medhold.

– Ikke uventet

– Konklusjonen var nok ikke så veldig uventet. Det hadde åpnet et nytt kapittel i bruk av grunnlovsparagrafer hvis det hadde gått gjennom. Det fine med dommen er at den er gjennomsyret av den faktaforståelsen vi la til grunn i retten. Det retten har sagt er mer at "dette er ikke måten å gjøre det på, vår grunnlovsparagraf handler ikke om det". Så får vi diskutere om det er riktig eller galt, sier forskningsdirektør Bjørn Samset i CICERO til NRK. Samset vitnet også i rettssaken for miljøorganisasjonene.

Ole Kristian Fauchald, professor i miljørett ved Universitetet i Oslo, sier han ville trodd domstolen ville vært mer lydhør for klimaorganisasjonenes argumenter.

– Jeg tenker at domstolen har gått langt i å anse klimaendringene som norsk produksjon av petroleum medfører i utlandet som irrelevante for saken. Det er nok ikke helt holdbart juridisk sett, sier Fauchald til NRK.