Statsbudsjettet: Her er de viktigste klima- og energisakene
Økt CO₂-avgift gir dyrere bensin og diesel, innstramming for ladbare hybridbiler, nytt milliardfond for klimabistand opprettes. Det er noen av budsjettnyhetene.
Erna Solbergs avtroppende regjering presenterte 12. oktober statsbudsjettet for 2022. (Foto Solberg: Statsministerens kontor. Jonas Gahr Støre: Arbeiderpartiet).
Energi og Klima plukker her ut de mest sentrale klima- og energisakene i statsbudsjettet for 2022.
CO₂-avgiften økes med 28 prosent
Regjeringen varslet i klimaplanen at CO₂-avgiften (inkludert kvotepris) skal trappes opp til 2000 kroner per tonn innen 2030. I statsbudsjettet for neste år legges det opp til en lineær opptrapping som neste år innebærer en prosentvis økning på 28 prosent. Alternativet ville vært en fast prosentvis vekst frem mot 2030.
Regjeringen skjermer ikke drivstoffprisene for økt CO₂-avgift, men kompenserer bilistene gjennom økt pendlerfradrag og redusert trafikkforsikringsavgift (årsavgift) på 95 kroner.
Mindre gunstig å kjøpe ladbare hybrider
Regjeringen foreslår en rekke endringer i bilavgiftssystemet:
- CO₂-komponenten i engangsavgiften for personbiler økes. Det gjør fossile personbiler dyrere.
- Engangsavgiften fastsettes ikke bare ut fra bilens utslipp, men også vekten. I dag har ladbare biler et fradrag i vektkomponenten som er veldig gunstig. Regjeringen foreslår å redusere dette fradraget fra 23 til 15 prosent. I tillegg stilles det krav om minst 100 km elektrisk rekkevidde for å få maksimalt vektfradrag (mot 50 km i dag).
- Elbilister må fra neste år begynne å betale full trafikkforsikringsavgift. I tillegg oppheves fritaket for omregistreringsavgift som i dag gjelder elbiler.
CO₂-kompensasjon for industrien
CO₂-kompensasjonsordningen for industrien vil anslagsvis koste 2,8 milliarder kroner i 2021 – noe mer enn i 2020. Ordningen utbetales etterskuddsvis, så utgiftene i 2022 dekker støtteåret 2021. Det mest interessante er likevel det som skjer etter 2022. Regjeringen skriver at CO₂-kompensasjonsordningen kan komme til å koste henholdsvis 5,6 milliarder kroner i 2023, 6,2 milliarder i 2024 og 6,2 milliarder i 2025.
I tillegg til økte kvotepriser pekes det på etablering av ny industri som kan være berettiget CO₂-kompensasjon, deriblant hydrogenproduksjon.
Klimainvesteringsfond skal bekjempe kullkraft i utviklingsland
Tidligere i år annonserte Solberg-regjeringen at den vil etablere et klimainvesteringsfond som skal stille opp med risikoavlastende kapital til investeringer i fornybar energi. Til sammen 1 milliard kroner er satt av til dette fondet i 2022. Bevilgningen fordeler seg på kapitalinnskuddd (750 millioner kroner) og risikokapital (250 millioner kroner). Over de neste fem årene er målet at Klimainvesteringsfondet, som er plassert hos Norfund, skal trappes opp til 10 milliarder kroner.
Ny avgift på landbasert vindkraft
En ny avgift på 1 øre per kWh kraft som produseres av landbaserte vindkraftverk foreslås. Avgiften kan begynne å løpe fra 1. januar 2022, men tidspunktet er ikke endelig bestemt. Inntektene anslås til 165 millioner kroner årlig, som skal fordeles til vertskommunene. Avgiften gjelder konsesjonspliktige vindkraftverk.
Havvind-utlysning nærmer seg
Regjeringen har som mål å starte prosessen med å tildele areal til flytende havvindprosjekter på Utsira Nord rundt årsskiftet. På Sørlige Nordsjø II skal prosessen med å auksjonere ut arealer til bunnfast havvind begynne i løpet av første kvartal neste år, skriver regjeringen i Olje- og energidepartementets (OED) budsjett.
Karbonfangst og -lagring
Regjeringen foreslår å bruke nesten 3,9 milliarder til CO₂-håndtering neste år. 3,45 av disse milliardene går til lagringsprosjektet Langskip, resten til Norcems anlegg i Grenland. Disse to prosjektene er stammen i satsingen på karbonfangst.
Dersom Fortum Oslo får egenfinansiering fra EU eller andre kilder, kan OED pådra seg forpliktelser for 3,06 milliarder i tillegg til pengene som går til Langskip og Norcem.
Enova, Klimasats og Nysnø
Regjeringen foreslår at Enova i 2022 tilføres 3,4 milliarder kroner. Det er ifølge regjeringen en rekordstor bevilgning.
Klimasats-ordningen med støtte til klimatiltak i kommunene foreslås doblet til 200 millioner kroner.
Klimainvesteringsselskapet Nysnø får tilført 200 millioner kroner i ny kapital, 70 millioner av dette er risikokapital.
Fra kull til delvis fornybar energiforsyning på Svalbard
Det er tidligere bestemt at kullkraftverket i Longyearbyen skal fases ut, men det har vært usikkert hva som skal komme i stedet. I statsbudsjettet for 2022 foreslår regjeringen at kullkraften skal erstattes av et nytt varmekraftverk som baserer seg på fornybar energi og diesel/multifuelteknologi. Regjeringen har bedt Longyearbyen lokalstyre om å konkretisere energiplanen i løpet av 2022.
Innfører avgift på forbrenning av avfall
En ny avgift på forbrenning av avfall på 192 kroner per tonn CO₂ blir innført. Hensikten er å bidra til kutt i klimagassutslippene fra sektoren. Mesteparten av CO₂-utslippene på snaut 0,9 millioner tonn faller utenfor EUs kvotemarked, og dette utgjør om lag 10 prosent av Norges utslipp i sektorene utenfor kvotesystemet (hovedsakelig transport, landbruk, bygg og avfall).
Forbrenning av avfall der CO₂ fanges og lagres (CCS), skal få avgiftsfritak. Det skal gjøre CCS mer lønnsomt.
Grønn skipsfart
Satsingen MaritimeZero 2050 støttes med 40 millioner, øremerket til utvikling av nullutslippsteknologi for større skip som opererer over lengre strekninger. Miljødirektoratets hurtigbåtordning får en ramme på 40 millioner kroner i 2022.
Kutter i elavgiften
Elavgiften reduseres med 1,5 øre per kWh, foreslår regjeringen. Avgiften går dermed ned fra 16,69 øre til 15,41 øre.
Egenprodusert strøm slipper elavgift
Regjeringen foreslår å frita forbruk av egenprodusert strøm fra elavgift. Endringen er foreslått å tre i kraft 1. april 2022.