Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til CO₂-kompensasjonsordningen for industrien til 6,4 milliarder kroner. En økning fra forrige budsjett på 1,7 milliarder. Samtidig skjerper de kravene ved å heve kvoteprisgulvet fra 200 til 375 kroner. Altså at bedriftene bare får støtte for en økning i strømprisen som skyldes en kvotepris som overstiger 375 kroner.

– Forutsigbarhet rundt ordningen er viktig. Vi ønsker derfor god dialog med industrien med mål om å finne en langsiktig løsning for ordningen, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide i en pressemelding. Der han også peker på at flere EU-land har innført ulike klima- og energikrav i tilsvarende ordninger.

I meldingen antyder regjeringen at ordningen i dag ikke er «økonomisk bærekraftig». Fra 2013-2020 kostet ordningen ifølge regjeringen 6,7 milliarder totalt, altså bare litt mer enn bevilgningen for neste år alene. Videreføres ordningen slik den er, vil det for perioden 2021-2030 koste 116 milliarder, ifølge regjeringens eget estimat.

Grønt industriløft

For Nærings- og fiskeridepartementet er særlig Grønt industriløft og satsing på 50 prosent økning av eksport i næringer som ikke er olje og gass, hovedsatsinger. De største nye bevilgningene på disse områdene er kjent gjennom tidligere budsjettlekkasjer. Blant annet kom disse under lanseringen av Veikart 2.0 i slutten av september:

• 3 milliarder i ny kapitaltilførsel til Nysnø (1,85 milliarder), Siva (1 milliard) og Investinor (150 millioner)
• 10 milliarder i økt garantiramme under Eksfin

I tillegg er det fra før kjent at det gis en milliard i økt låneramme under Innovasjon Norge, og en milliard kroner over fem år i tilskudd til batteriprosjekter også gjennom Innovasjon Norge.

Langskip seiler videre med Klemetsrud fortsatt i limbo

Regjeringen foreslår å bruke 2,6 milliarder kroner i neste års budsjett på prestisjeprosjektet Langskip, mot 3,6 milliarder i forrige budsjett. I en pressemelding understreker olje- og energiminister Terje Aasland betydningen av å etablere en «komplett verdikjede for CO₂-fangst og -lagring» både i Norge og internasjonalt.

Langskip omfatter CO₂-transport og -lagringsprosjektet Northern Lights, og fangstanleggene til Heidelberg Materials sementfabrikk i Brevik sør for Porsgrunn, og avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud utenfor Oslo. Ikke alt har gått helt etter planen, noteres det i proposisjonen til Olje- og energidepartementet. Fangstanlegget til Heidelberg Materials og Northern Lights-prosjektet er i rute og over halvveis i utbyggingen, men fangstprosjektet på Klemetsrud er satt på vent. Regjeringen konstaterer at den vil vurdere prosjektet når Hafslund har lagt fram et «modent prosjektgrunnlag».

Teknologisenter Mongstad: Staten vil bidra mindre

Teknologisenter Mongstad (TCM) får 90 millioner i dette budsjettet, mot 161 millioner i forrige. Senteret skal bidra til teknologiutvikling og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst globalt, og har vært et partnerskap mellom staten, Shell, Equinor og Total.

Driftsavtalen TCM for går imidlertid ut ved nyttår, og Gassnova forhandler på vegne av staten om å videreføre avtalen. Men en forutsetning for fortsatt statlig engasjement blir at statens utgifter skal ned, og at industripartnerne øker sine andeler av driftsutgiftene, eller at brukerbetalingen økes.