Store norske vannkraftanlegg vil ha behov for store investeringer til
vedlikehold og opprustning – som modernisering og utskiftning av
utstyr – de kommende årene. Frem mot 2030 er behovet ifølge NVE om
lag 40 milliarder kroner. Det er også potensial for utvidelse av en
del anlegg.

Ekspertutvalget,
ledet av tidligere NVE-direktør Per Sanderud, har hatt som mandat å
analysere kraftverksbeskatningen og vurdere om dagens system hindrer
at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir
gjennomført.

Forslagene

Utvalget foreslår vidtgående endringer i dagens system:

Begrunnelsene

Utvalget viser til
at konsesjonskraft og konsesjonsavgift beregnes uavhengig av
lønnsomheten i kraftverket. "Ordningene har dermed egenskaper
som bruttoavgifter og kan hindre selskapene i å gjennomføre
samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer," skriver utvalget.
Ordningene er historisk begrunnet, men virker i all hovedsak som
skatteordninger i dag og har en rekke uheldige sider også utover
dette, mener utvalget.

For eiendomsskatten
vil utvalget endre reglene. Grunnlaget for store vannkraftverk er i
dag anslått salgsverdi. I fremtiden bør grunnlaget være
skattemessig nedskrevet verdi av driftsmidlene, mener utvalget. Da
blir det også lik beskatning av små og store vannkraftanlegg.

Grunnrenteskatten er
derimot hensiktsmessig og bør videreføres, mener utvalget. En
nøytral grunnrenteskatt hindrer ikke selskapenes investeringer,
konkluderes det.

Samlet vil utvalgets
forslag "gi selskapene insentiv til å gjennomføre
samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Verdien av våre
fornybare ressurser kan dermed bli høyere, og det blir større
verdier å fordele," skriver utvalget.

Store endringer for
kommuner og fylker

Forslagene vil gi
store endringer i fordelingen av skatteinntekter mellom staten,
fylkene og kraftkommunene. Kommunene vil samlet tape 3,66 milliarder
kroner, fylkene vil tape 740 millioner (se figur). Med den økte
grunnrenteskatten skal sluttresultatet bli nøytralt for detoffentlige totalt sett.