Stor skattereform vil gi økte investeringer i vannkraft, mener ekspertutvalg
Arbeider på Nedre Røssåga kraftverk i Hemnes, Nordland. Et utvalg har vurdert hvordan skattesystemet kan bidra til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i vannkraft.
Store norske vannkraftanlegg vil ha behov for store investeringer til vedlikehold og opprustning – som modernisering og utskiftning av utstyr – de kommende årene. Frem mot 2030 er behovet ifølge NVE om lag 40 milliarder kroner. Det er også potensial for utvidelse av en del anlegg.
Ekspertutvalget, ledet av tidligere NVE-direktør Per Sanderud, har hatt som mandat å analysere kraftverksbeskatningen og vurdere om dagens system hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført.
Forslagene
Utvalget foreslår vidtgående endringer i dagens system:
Begrunnelsene
Utvalget viser til at konsesjonskraft og konsesjonsavgift beregnes uavhengig av lønnsomheten i kraftverket. "Ordningene har dermed egenskaper som bruttoavgifter og kan hindre selskapene i å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer," skriver utvalget. Ordningene er historisk begrunnet, men virker i all hovedsak som skatteordninger i dag og har en rekke uheldige sider også utover dette, mener utvalget.
For eiendomsskatten vil utvalget endre reglene. Grunnlaget for store vannkraftverk er i dag anslått salgsverdi. I fremtiden bør grunnlaget være skattemessig nedskrevet verdi av driftsmidlene, mener utvalget. Da blir det også lik beskatning av små og store vannkraftanlegg.
Grunnrenteskatten er derimot hensiktsmessig og bør videreføres, mener utvalget. En nøytral grunnrenteskatt hindrer ikke selskapenes investeringer, konkluderes det.
Samlet vil utvalgets forslag "gi selskapene insentiv til å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Verdien av våre fornybare ressurser kan dermed bli høyere, og det blir større verdier å fordele," skriver utvalget.
Store endringer for kommuner og fylker
Forslagene vil gi store endringer i fordelingen av skatteinntekter mellom staten, fylkene og kraftkommunene. Kommunene vil samlet tape 3,66 milliarder kroner, fylkene vil tape 740 millioner (se figur). Med den økte grunnrenteskatten skal sluttresultatet bli nøytralt for det offentlige totalt sett.
Det var ikke del av utvalgets mandat å se på fordelingen av skatteinntektene mellom stat, fylke og kommune, men det har likevel noen bemerkninger om dette – som åpenbart blir et brennbart tema. Særlig kraftkommunene vil tape på utvalgets forslag.
"Dersom inntektene hentes inn av staten, kommer de også kommunene til gode gjennom statens overføringer til kommunene," peker utvalget på. I dag ligger hoveddelen av lokale skatteinntekter fra kraftselskaper utenfor de vanlige overføringsordningene (bare naturressursskatten fordeles innenfor disse). Det gir kraftkommunene romsligere budsjetter. Men i prinsippet bør alle skatte- og konsesjonsinntekter vurderes samlet, mener utvalget.
Utvalgsleder Per Sanderud mener det er mulig å gi kommunene «identiske» skatteinntekter som i dag ved å øke naturressursskatten og bruke statens overføringer.
Flom av kritikk
Den som forsøker å rokke ved innarbeidede skatteordninger kan ikke regne med å komme fra det ustraffet. Kraftskattutvalgets forslag har møtt kritikk fra mange hold etter at det ble lagt frem. Her er noen av aktørene som har ytret seg.
Utvalgets forslag er sendt på høring med frist 1. januar 2020.