Fjordkraft er et av Norges største strømsalgsselskap – med godt over en million kunder. Det siste året har selskapet fått mye oppmerksomhet for klimakravene de stiller leverandørene sine – et initiativ de selv har gitt navnet Klimanjaro. Kravene er absolutte og innebærer at alle selskapets leverandører må forplikte seg til å måle egne utslipp (årlige klimaregnskap), gjennomføre klimagassreduserende tiltak og kompensere for det man ikke klarer å kutte selv. For dette ble Fjordkraft hedret under klimatoppmøtet i Katowice med prisen 2018 UN Climate Action Award.

– Hva gjør dere om noen leverandører ikke vil innfri Fjordkrafts klimakrav?

–  Da kaster vi dem ut. Vi har allerede gitt noen leverandører denne beskjeden. Da ledelsen tilbake i 2016 drøftet hvorvidt vi skulle stille klimakrav til leverandørene, var dette et av spørsmålene vi brukte mye tid på. En ting er leverandører som lett kan erstattes, men hva om de mer systemkritiske setter seg på bakbena? Vi tenkte lenge at klimakravene måtte inneholde unntaksregler, men i stedet rettet vi ryggen og bare bestemte oss for at kravene skal gjelde alle, sier administrerende direktør Rolf Barmen, og fortsetter:

–  Vet du, da vi bestemte oss for dette visste vi ikke hvordan Statkraft – som vi har kraftavtale med – ville reagere på de tre kravene. Tenk det! Vi lever av å selge strømmen som Statkraft leverer oss, men ante ikke om klimakravene ville tvinge oss til å finne en annen leverandør.

–  Er bekjempelse av klimaendringer viktig for dere i Fjordkraft?

– Det er klart at klimaendringene opptar oss. Den siste rapporten til FNs klimapanel er alarmerende lesning. Den roper på lederskap. Jeg tror politikerne må være tøffere enn de er i dag – også overfor næringslivet?

– Hvordan tøffere da?

– Jeg tror mange bedriftsledere ønsker å gjøre mer for klimaet, men jeg vet selv hvor lett det er å bli fanget av den korte tidshorisonten. Derfor trenger vi en ekstra dytt for å skjerpe egen klimainnsats. Tøffere krav og reguleringer kan bidra til det. Jeg burde kanskje ikke si dette? sier Barmen og ler. 

Samtidig poengterer han at det er en rekke ting næringslivsledere kan gjøre noe med, som slett ikke er avhengig av nye reguleringer fra det offentlige.

STILLER KRAV: Fjordkraft har fått mye oppmerksomhet det siste året for Klimanjaro –et initiativ som går ut på å stille absolutte klimakrav til leverandørene sine. De som ikke aksepterer kravene vil bli erstattet. Foto: Faksimile Sysla Grønn

– Næringslivsledere har et selvstendig ansvar for å påvirke det man faktisk kan gjøre noe med. Innkjøpspolitikken er noe de aller fleste næringslivsledere beslutter over – og å stille klimakrav til sine leverandører kan faktisk alle gjøre, sier han.

– Klimarisiko er betegnelsen på hvordan klimaendringer, energiomstilling og klimapolitikk kan påvirke selskapets bunnlinje. Har klimarisiko vært diskutert i Fjordkrafts ledelse eller styre det siste året?

– Mye av dette er integrert i det ordinære risikostyringsarbeidet vårt. Vi har et eget team som analyserer og rapporterer kvartalsvis på teknologi, som kostnadsutvikling på batterier, og vær. Vi kaller det ikke klimarisiko-rapportering, men det er kanskje det vi driver med?

– Så varmere vær er dårlig butikk for Fjordkraft?

– Det kan du si. Volumet i strømforbruket de siste tre månedene har gått ned med 12 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Forklaringen er mildere vær. Heldigvis har vi klart å kompensere for dette ved å hente inn flere nye kunder.

– Men også vind spiller inn. Selv om det ikke er så veldig kaldt, så kan bestemte vindretninger få opp oppvarmingsbehovet.

– Du nevnte også batterikostnader som noe dere følger med på. Er det kombinasjonen solceller og batterier som skremmer?

– Med batterier kan husholdninger med solceller på taket «klare seg selv». Vi er langt fra denne situasjonen i dag, ettersom sol ennå er lite utbredt i Norge, men vi må spørre oss om dette er en retning vi ønsker å gå i. Med mye desentralisert strømproduksjon utfordrer vi finansieringsmodellen for det sentrale strømnettet, som vi uansett er avhengig av.

– Så er det viktig for meg å understreke at Fjordkraft ikke er et selskap som er passive tilskuere til den teknologiske utviklingen. Vi fornyer oss hele tiden. Blant annet tilbyr vi elbilladere til kundene våre og har også startet med mobiltelefoni i tillegg til strøm. Det er mange muligheter.

– Opplever dere forventninger utenfra om å ta klimaendringer og klimarisiko på alvor?

– Helt klart, men i større grad fra investorer enn kunder. Da vi la frem tredje kvartalsrapport brukte vi anledningen til å synliggjøre Klimanjaro-prosjektet. Dette gjorde vi for å vise oss frem for et stadig voksende antall grønne fond.

– Hva betyr anerkjennelsen dere fikk i Katowice?

– FN-prisen har vært en døråpner for Klimanjaro-initiativet i den forstand at viktige premissleverandører for nødvendig endring har sett potensialet i initiativet.  Vi får flere og flere invitasjoner til å presentere Klimanjaro for bedrifter og organisasjoner, og har også gleden av å fasilitere workshops med næringslivsledere som ønsker å etablere sine egne Klimanjaro-initiativ.