Tillit til mediedekning om klima
De fleste nordmenn stoler i stor grad eller noen grad på nyhetsmedienes klimadekning. Den yngste aldersgruppen har klart høyest tillit til klimarapporteringen i mediene.
Et stort flertall svarer at de har høy eller noe tillit til norske nyhetsmediers klimadekning.
I juli 2020 ble respondentene i Norsk medborgerpanel bedt om å svare på hvorvidt de har tillit til norske nyhetsmedier når de rapporterer om en rekke ulike emner, blant annet klima. 2678 personer svarte på spørsmålet, som var formulert slik:
Generelt sett, i hvilken grad stoler du på informasjon fra norske nyhetsmedier når de rapporterer om følgende emner?
Sommeren 2020 svarte et representativt utvalg av nordmenn på spørsmål om hvorvidt de har tillit til norske nyhetsmedier når de rapporterer om klima. Resultatene viser at de fleste i noen grad eller i stor grad har tillit til dekningen av klimasaker. Vi ser imidlertid noen klare forskjeller mellom grupper. Omtrent dobbelt så mange menn som kvinner har lav tillit (20 prosent kontra 10 prosent), mens tilliten er høyest i aldersgruppen født i 1990 og senere. Når vi skiller mellom velgerne til de ulike politiske partiene, ser vi at Frps velgere har klart lavest tillit, mens tilliten er høyest blant velgerne til SV og MDG.
- Klima
Spørsmålet kunne besvares med svaralternativene I svært stor grad, I stor grad, I noen grad, I liten grad, Ikke i det hele tatt.
Den første grafen inkluderer alle disse svaralternativene. I de etterfølgende grafene er de opprinnelige svaralternativene redusert til tre kategorier. «Høy tillit» inkluderer respondentene som svarte at de i svært stor eller stor grad stoler på mediene når de rapporterer om klima. «Noe tillit» er de som svarte at de i noen grad stoler på denne typen informasjon, og kategorien «Lav tillit» inkluderer de som svarte «I liten grad» eller «Ikke i det hele tatt». Alle prosenter er rundet til nærmeste hele tall.
Overordnet: Flertall stoler på klimadekning
Overordnet ser vi at de fleste nordmenn i stor grad (4 av 10) eller i noen grad (4 av 10) stoler på informasjon fra norske nyhetsmedier når de rapporterer om klima.
Omtrent 5 prosent svarer at de i svært stor grad stoler på informasjonen, mens 4 prosent svarer at de ikke stoler på slik informasjon i det hele tatt. De gjenværende (omtrent 12 prosent) svarer at de i liten grad stoler på mediedekningen.
Kvinner har høyere tillit enn menn
Dersom vi deler opp svarene etter kjønn, ser vi at dobbelt så mange menn (1 av 5) som kvinner (1 av 10) har lav tillit til nyhetsmediene når de rapporterer av klima.
De yngste stoler mest på klimadekningen
Når vi ser på forskjeller mellom aldersgruppene, ser vi at de født i 1990 og senere i langt større grad har høy tillit til norske nyhetsmedier når de rapporterer om klima enn de øvrige aldersgruppene.
Mens 63 prosent av de yngste har høy tillit til mediedekningen, gjelder dette 45 prosent av de født mellom 1960-1989 og kun 35 prosent i den eldste aldersgruppen.
SV- og MDG-velgere stoler mest, Frp-velgere minst på klimadekningen
Grafen er basert på spørsmålet «Hvilket parti ville du ha stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen?». Den høyeste tilliten til mediedekningen av klimasaker finner vi blant velgerne til SV og MDG, hvor rundt 6 av 10 svarer at de har høy tillit og svært få svarer at tilliten er lav.
På den andre siden ser vi at tilliten er klart lavest blant velgerne til Frp (44 prosent). Den største polariseringen ser vi blant velgerne til Rødt, hvor omtrent 50 prosent har høy tillit og 23 prosent lav.
Metode- og bakgrunnsinformasjon
Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er overordnede trender og forskjeller mellom grupper.
Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål
Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.
Data til sakene er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.
I analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.
Ivarsflaten, E. et.al [2020]. Norsk medborgerpanel, Runde 18. Data samla av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.
Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.
Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.
