Tvedestrand: En miks av solceller, biogass, flisfyr, energibrønner og brukte bilbatterier
Tvedestrand videregående skole ved Mjåvann i Tvedestrand kommune bruker mindre strøm enn den produserer. Investeringen i solceller, brønnpark og batterier er regningssvarende rent økonomisk, opplyser Agder fylkeskommune. Men med sine 4400 solceller på taket ble skolen etter NVEs regelverk i utgangspunktet definert som et kraftverk, med de utfordringene det ville ha medført. Fylkeskommune fikk innvilget sin søknad til NVE om å slippe å defineres som et kraftverk. – Investeringsviljen og teknologien har en tendens til å gå noe fortere enn regelverksutformingen, så her må myndighetene på banen og tenke hurtig og langt fram når de først gjør noe på regelverkssiden, sier Steinar Roppen Olsen i Agder fylkeskommune. Foto: Hundven-Clements Photography / Link Arkitektur
Tvedestrand videregående skole og idrettspark i Agder åpnet i 2020 og har en kapasitet på 700 elever og 140 ansatte. Agder fylkeskommune eier og driver den nye skolen, Tvedestrand kommune eier idrettsparken. Det hele ble bygget som et samarbeidsprosjekt med to byggherrer, blant annet fordi skolen og idrettsparken ligger rett ved siden av hverandre.
Utgangspunktet for byggeprosjektet var at det skulle være både energigjerrig og klimariktig, og at byggherrene ønsket å ta i bruk mange typer tekniske løsninger for å nå målene.
Prosjektet endte opp med 4 400 kvadratmeter med solceller på taket som samlet har en kapasitet til å produsere opptil 680 000 kWh i året. 21 energibrønner med en dybde på 250 meter sørger for å gjøre skolens varmepumper svært energieffektive. I tillegg har prosjektet biogassreaktor og flisfyr på en energipaviljong i tilknytning til skolens praksisarealer.
– Fylkeskommunen ville i dette byggeprosjektet gjerne teste ut energilagring i kombinasjon med solcellene. Vi ønsket derfor å få på plass et batterisystem. Batterisystemet består av 40 prosent brukte Nissan Leaf-batterier som er uegnet som bilbatterier fordi de har mistet rundt en femdel av kapasiteten sin. I tillegg kommer 60 prosent nye batterier. Til sammen har batteripakken en kapasitet på 300 kWh, forklarer Steinar Roppen Olsen, rådgiver i Bygg og eiendomsavdelingen i Agder fylkeskommune. Han har fulgt prosjektet siden det var på idestadiet.
1,2 millioner fra Enova
Solenergien som lagres i batteriene, kan brukes når behovet for strøm er ekstra høyt og strømmen er dyr. Slik kan skolen også unngå å belaste strømnettet i Agder når strømmen er mest etterspurt. Enova tente på ideen om gjenbruk av gamle batterier, og fylkeskommunen fikk mer enn 1,2 millioner kroner i støtte til batteriprosjektet.
