Finansminister Olaf Scholz presenterte planene onsdag 25. august. Sosialdemokraten Scholz gjør det for tiden skarpt på meningsmålingene som en av kandidatene til å overta etter Angela Merkel som forbundskansler etter valget i september.

Som et ledende industriland er Tyskland særlig opptatt av hvordan stål-, kjemi- og andre industrier kan avkarboniseres uten at høye utslippskostnader og andre strenge klimatiltak fører til at bedrifter legges ned eller flytter til land med slappere klimapolitikk (karbonlekkasje).

"Klimaendringene kan ikke håndteres nasjonalt og heller ikke på europeisk nivå. Derfor vil vi skape en internasjonal klimaklubb for alle som går foran med ambisiøse mål," sier Scholz i en pressemelding.

Et av forslagene i planen er å etablere en felles pris på utslipp av CO₂ blant klimaklubbens medlemmer.

Tyskerne ser for seg en rask prosess for å stable den nye alliansen på beina. Først må EU-partnerne overbevises om ideen. Frankrike har allerede signalisert støtte. Deretter kan EU og Tyskland ta det videre til USA og Storbritannia i G7-samarbeidet. Et neste skritt vil være å gå på G20-landene, der Kina som verdens dominerende utslippsland er med – og India, som også ruver i utslippsoversikten.

CO₂-prising og industrisatsing

Klimaklubb-initiativet fokuserer sterkt på industrien og har disse hovedpunktene:

EU og karbonlekkasje

Klimaklubb-initiativet går rett inn i debatten om en "karbontoll" (CBAM), et av EU-kommisjonens sentrale forslag i klimapakken som ble lagt frem i juli. Det forslaget er nettopp tenkt som et tiltak for å forhindre at klimapolitikken tar knekken på industrien.

Det tyske initiativet slår fast at en nasjonal eller regional beskyttelse mot karbonlekkasje – som CBAM ville vært – blir nødvendig når det mangler et internasjonalt rammeverk som beskytter land som går foran i klimapolitikken. Men slike beskyttelsestiltak har den ulempen at den gjør industriens omstilling mindre effektiv og setter målene i fare.