Fra polarisering til kompromiss?
Fartsgrensen deler tysk politikk omtrent på midten: Høyresiden med CDU/CSU, liberalerne i FDP og AfD på ytre høyre fløy er for fri fart, mens SPD (sosialdemokratene) og Die Linke (venstresosialistisk) gir De Grønne selskap i kravet om fartsgrense.
Den ene halvdelen av De Grønnes lederduo, Robert Habeck, har for øvrig sagt at å innføre fartsgrense er det første partiet skal gjøre hvis det kommer i regjering.
Nettopp fordi spørsmålet er så polarisert har ingen engang begynt å diskutere et kompromiss, påpeker journalist Jakob Schlandt i Tagesspiegel. Han leder avisens satsing på nyhetsbrev, blant annet et om energi- og klimaspørsmål, og har en ide om hvordan et kompromiss kan se ut.
– Jeg kan godt tenke meg at De Grønne får en kvote: For eksempel kan de si at i de neste ti år skal vi redusere andelen av Autobahn som ikke har fartsgrense fra 60 prosent til 20 eller 10 prosent, og slik vil vi kutte mesteparten av utslippene. Da kan De Grønne hevde at de leverte på utslippskutt, som var det viktigste for dem. Og CDU/CSU kan fortsatt vise til at det finnes noen strekninger med fri fart, noe som også er fint for bilindustrien og bilfrelste i Tyskland, sier Schlandt.
Jungjohann og Schlandt deltok nylig på et nettmøte med europeiske journalister om klimapolitikk i den forestående tyske valgkampen, arrangert av Clean Energy Wire.
Forbrenningsmotorens skjebne
Bilindustrien er Tysklands viktigste bransje med 800-900000 arbeidsplasser, så overgangen til elektriske biler vil ha enorm betydning. Jungjohann tror at debatten om slutten for forbrenningsmotoren vil komme for fullt. Han venter at De Grønne vil gå inn for en sluttdato for bensin- og dieselbiler. SPD er på vei vekk fra forbrenningsmotoren, dels fordi partiet står Volkswagen nær – bilprodusenten som satser tydeligst på elektrifisering.
– Det konservative partiet vil bli forbrenningsmotorens forsvarer, sier Jungjohann.
Schlandt tror den internasjonale markedsutviklingen i stor grad vil ta avgjørelsen for tyskerne.
– Selskapenes investeringsbeslutninger er ganske klare. Porsche er på vei vekk fra forbrenningsmotoren med unntak for 911-modellen. Volkswagen går helt og fullt inn for elektrisk. Jeg tror ikke engang at denne sluttdatoen vil være særlig relevant om noen få år. Den tyske bilindustrien følger alltid eksportmarkedene, så vi er ikke de som tar denne beslutningen, sier han.
Generelt vil De Grønne legge stor vekt på mobilitet og omstillingen i transportsektoren hvis de kommer i regjering, venter Jungjohann.
Ingen omkamp om kull og atomkraft
Et vendepunkt i tysk klimadebatt inntraff for et par år siden, mener Schlandt – da mange innså at Tyskland kan få problemer med å innfri EU-forpliktelsene sine for utslippskutt frem mot 2030. Dermed var det slutt på en selvtilfreds holdning om at Energiewende-landet lå i forkant av utviklingen. Nå er det i høy grad klimapolitikken på EU-nivå som setter tempoet også for Tyskland, fremholder Schlandt.
Både Jungjohann og Schlandt er klare på at hovedstolpene i Energiewende står fast: Utfasingen av atomkraft innen 2022 og kull innen 2038. "Debatten er over," konstaterer Jungjohann: Ingen betydelig politisk gruppering går inn for noen omkamp. Diskusjonen dreier seg heller om å fremskynde slutten for kullet til 2030 eller 2033, fremholder Schlandt. Med utviklingen de siste årene virker 2038 allerede sent. I 2020 falt utslippene i kraftsektoren med hele 14,5 prosent, og en stor del av dette skyldtes mindre bruk av kullkraft, viser foreløpige utslippstall fra Umweltbundesamt.
Samlet sett har koronaknekken i utslippene gitt Tyskland en ny sjanse til å nå egne klimamål. I 2020 var utslippene 40,8 prosent lavere enn i 1990, og landet klarte dermed sitt eget mål om 40 prosent. I 2030 skal utslippene være 55 prosent under 1990-nivået.
Et åpent og spennende valg
Koronapandemien dominerer i dag fortsatt tysk politisk debatt, men Jungjohann venter at klimaspørsmål vil spille en viktig rolle frem mot valget. Blant annet vil Fridays for Future-bevegelsen, som står sterkt i Tyskland, gjøre sitt for å sette klima på dagsordenen.
– Dette er De Grønnes sjanse til å hevde at de har fått et mandat fra velgerne til å føre en klimapolitikk med mye substans, sier Jungjohann.
Delstatsvalgene i Baden-Württemberg (B-W) og Rheinland-Pfalz (R-P) 14. mars gjorde det nasjonale valget i september åpnere og mer spennende:
