I 2021 tok økonomien i EU seg opp igjen etter pandemien. Det er hovedforklaringen på at de årlige klimagassutslippene økte for første gang siden 2017. En overgang fra gass til kull som energikilde mot slutten av 2021 bidro også til økningen, skriver Det europeiske miljøbyrået (EEA). Utslippene lå likevel godt under nivået i 2019, før pandemien (se figur).

Utslippene økte med 5 prosent sammenlignet med 2020 og endte på 3524 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, viser statistikken fra EEA. Tallene for 2021 er foreløpige.

Når det netto opptaket av karbon i skog og areal regnes med, økte utslippene med 6 prosent til 3312 millioner tonn.

Må snu trenden i skog og areal

EUs klimamål for 2030 er at utslippene skal være 55 prosent lavere enn i 2020. Da er opptak i skog og areal regnet med. I de gjenværende årene til 2030 må utslippene reduseres med 134 millioner tonn hvert år i gjennomsnitt.

Det betyr at EU må kutte mer enn dobbelt så mye per år til 2030 som reduksjonstakten i perioden 1990 til 2020, skriver EEA.

Utslippsmålet EU styrer mot, er 2109 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i 2030.

Utviklingen av karbonopptaket i skog og areal går i feil retning, og trenden fortsatte i 2021. Ifølge de foreløpige tallene fra EEA var det netto opptaket på 221 millioner tonn CO₂e.

EU-kommisjonens forslag i Fit for 55-regelverket behandles nå i EU-institusjonene. Endringene skal sørge for at EU når 2030-målet. Kommisjonen legger opp til at skog og areal skal bidra med 310 millioner tonn i opptak i 2030.

For å øke størrelsen på EUs karbonsluk (opptaket i skog og areal), må medlemslandene sette i verk ytterligere tiltak som treplanting, restaurering av myr og bruk av tre i langlivede produkter, skriver EEA.