– Velgerne ikke lei av ambisiøs klimapolitikk
Hva slags klimapolitikk appellerer til europeiske velgere? Her fra en marsj for demokrati i Warszawa i Polen 4. juni 2023. (Foto: Czarek Sokolowski/AP/NTB)
Ytre høyre fløy har hatt suksess ved nasjonale og regionale valg den siste tiden, senest i Portugal i helgen. Partier som tilhører de nasjonalkonservative og høyreradikale partigruppene i Europaparlamentet, har gått frem på meningsmålingene.
Det har ført til frykt for et «greenlash» mot den ambisiøse klimapolitikken, og at de moderate partiene vil forsøke å tekkes velgerne ved å svekke og rulle tilbake klimatiltak.
Undersøkelsen «Debunking the Backlash» som er utført for tankesmien Jacques Delors Centre i Berlin, tegner et annet bilde. Forskerne har spurt et representativt utvalg på 15000 velgere i Frankrike, Polen og Tyskland i desember 2023 om deres holdning til over 40 ulike klimatiltak. De tre landene sender en tredel av alle representanter til Europaparlamentet og har over 40 prosent av EUs befolkning.
Dette er noen av hovedresultatene:
Fortsatt bred støtte: Et flertall av velgerne i de tre landene ønsker fortsatt mer ambisiøs klimapolitikk. De tror ikke klimatiltak vil koste dem jobben, og de er bekymret for klimaendringene.
Fløyene og midten: Velgerne til grønne og venstresosialistiske partier støtter nesten alle klimatiltak. På ytre høyre avviser velgerne nesten alt av tiltak. De liberale og konservative velgerne er generelt for ambisiøs klimapolitikk, men er skeptiske til en rekke tiltak som innebærer økte kostnader for dem personlig.
Nyansert budskap: Velgerne på midten er mest positive til tiltak for avkarbonisering av industri og investeringer i grønne bransjer og infrastruktur. Samtidig misliker de tiltak som forbud mot bensin- og dieselbiler og utfasing av gass- og oljefyring. De er også skeptiske til karbonprising, særlig hvis den gjør transport og oppvarming dyrere.
Motstanden mot karbonprising er en stor utfordring, siden dette er et sentralt virkemiddel i EUs klimapolitikk som også står foran en utvidelse. Hvordan kan karbonprisingen utformes slik at den får mer støtte? Forskerne peker på at velgere i alle tre land er mer positive til karbonpriser som ikke berører dem selv direkte. Økte karbonpriser for industri og luftfart er mer populære enn for transport, gass og fyringsolje eller kjøtt.
En løsning kan ligge i å bruke inntekter fra karbonpris-systemene til å kompensere innbyggerne for de økte utgiftene, skriver forskerne. Her foretrekker velgerne i undersøkelsen at en slik kompensasjon gjøres progressiv, altså at husholdninger med lav eller middels inntekt prioriteres. En flat sum til alle er mindre populær.
«En europeisk valgkamp hvor partiene prøver å overby hverandre i å redusere klimaambisjonene mest, ville bomme på hvor velgerne står i klimaspørsmålet,» skriver forskerne.
«Det sentrale spørsmålet i de kommende månedene bør isteden være hvordan den europeiske miksen av klimapolitiske tiltak skal utvikles videre fremover,» legger de til.
- Vil du gå dypere? Her kan du se flere detaljer fra undersøkelsen.
