Arbeiderpartiet, KrF, MDG, Senterpartiet, SV og Venstre arrangerte seminaret dagen før Kristi Himmelfartsdag, sammen med WWF, Kirkens Nødhjelp, Framtiden i våre hender og Greenpeace. Formålet var å få frem kunnskap før stortingsrepresentantene skal bestemme seg for om SPU, også kjent som Oljefondet, skal få lov til å investere i fornybar energi og annen infrastruktur som ikke er på børs.

Dette kan dreie seg om kraftverk, kraftledninger, veier, jernbane eller t-banesystemer, – og en del prosjekter innen fornybar energi – eller «investeringer som trengs når de rike landene skal bygges om, og når fattige land skal bygges ut», som redaktør Anders Bjartnes forklarte det i en kommentar i desember 2015. Da var det blitt kjent at både SPU ved direktør Yngve Slyngstad og Finansdepartementets ekspertutvalg anbefaler å åpne opp for unotert infrastruktur.

Høyre har et landsmøtevedtak om at det skal opprettes «et nytt mandat for direkteinvesteringer for fornybar energi under Statens Pensjonsfond Utland, med de samme krav til forvaltning som fondets øvrige investeringer.» Men da saken, etter mye utredning, ble lagt frem for Stortinget i St. mld. 23 i april, var Høyres landsmøtevedtak skutt ned. Finansdepartementet begrunnet det med frykten for «omdømmerisiko» og «regulatorisk og politisk risiko». Nå ligger meldingen hos Finanskomitéen, som må avgi sin innstilling innen 27. mai.

På stortingsseminaret forrige uke var Pål Brun hentet inn som en av innlederne. Han er jurist og daglig leder i Nordic Sustainable Ventures og har mange års erfaring i bistå ledende globale investorer med å integrere bærekraft som en del av sin investeringsstrategi. Brun trakk frem følgende:

• Sammenlignbare fond har økende eksponering mot unotert infrastruktur: 60 prosent av statlige fond investerte i unotert infrastruktur i 2014. CALPERS, det største pensjonsfondet i USA, og ABP, det nest største fondet i Europa, har mellom 1-2 prosent av sin kapital investert i unotert infrastruktur.
• Behovet for nyinvesteringer i infrastruktur er enormt: Årlige investeringer i infrastruktur globalt er anslått til ca. 2700 mrd. USD, men bør økes til 3700 mrd. USD for å møte behovet. En stor andel av kapitalen som investeres i unotert infrastruktur er i nye prosjekter, såkalte "greenfields".
• Investering i infrastruktur krever spesialkompetanse og ulike modeller bør vurderes: Investere i spesialfond, være medinvestor eller gjøre egne direkteinvesteringer.

Håvard Gulbrandsen, administrerende direktør i KLP Kapitalforvaltning AS, var invitert for å dele livsforsikringsselskapets erfaringer med investeringer i unotert infrastruktur og fornybar energi. For KLP dreier dette seg om fornybar energi i utviklingsland, norske kraftselskaper, infrastrukturfond og utlån til kommunale selskaper. Gulbrandsen trakk frem kompaniskapet med Norfund (statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland) som suksessfaktoren for deres investeringer i utviklingsland som blant andre Sør-Afrika, Kenya og Honduras. Han beskrev prosjektene i fornybar energi i utviklingsland som «robuste finansielle investeringer med konkurransedyktig avkastning».