I store deler av verden er forsvarlig håndtering av brukt plast på et begynnerstadium. Men i Norge er innsamlingen av plastemballasje og annen emballasje satt i system av næringslivet selv. Bedriftene her til lands har nemlig ansvar for emballasjen også når den er blitt til avfall, dette ansvaret ble regulert gjennom en avtale mellom næringslivet og staten ved Miljødirektoratet inntil 1. januar i år.

Derfor etablerte næringslivet i 1997 Grønt Punkt Norge. Selskapet har ansvar for blant annet returordninger for plastemballasje og har over 6000 medlemmer fra handel og annet næringsliv – de fleste av disse har plastemballasje i porteføljen.

Myndighetene regulerer per i dag innsamling og gjenvinning av emballasje gjennom det som kalles «avfallsforskriften kapittel 7» av 2017. Kravet der er at minst 30 prosent av plastemballasjen skal materialgjenvinnes slik at det kan brukes som råvare til nye produkter.

– I Norge har vi gode systemer for innsamling av avfall. Når det gjelder forbruk og innsamling av plast i Norge skiller vi mellom plastemballasje fra husholdningene og plastemballasje fra næringsliv og landbruk. Nesten all husholdningsplasten som samles inn i Norge, sendes til Tyskland. Først hentes den hjemme hos folk av de kommunale og interkommunale avfallsselskapene, deretter samles den opp og presses sammen for til slutt å bli fraktet til Nord‐Tyskland. Der utnytter vi ledig kapasitet i enorme anlegg som kan sortere plasten i opptil sju ulike kvaliteter. Plast av de ulike kvalitetene selges videre til plastindustrien som kan bruke avfallet til nye produkter, sier Svein Erik S. Rødvik, leder for Innsamling og Gjenvinning i Grønt Punkt.

– Hvorfor må norsk plastsøppel fraktes helt til Tyskland, kunne vi ha brukt denne ressursen selv og unngått CO-utslipp i transportetappen?