Utslipp fra landbruket og dets arealbruk står for rundt en tredjedel av Danmarks totale klimagassutslipp (16 millioner tonn CO₂-ekvivalenter – CO₂e – i 2019). Andelen kan stige til opptil 40 prosent i 2030, skriver Klimarådet i sin statusrapport for 2022.

Klimarådet har en viktig, lovfestet rolle i dansk klimapolitikk: I statusrapporten, som ble lagt frem 25. februar, gir det en faglig vurdering av om Danmark er på sporet av å nå klimamålet på 70 prosent kutt i utslipp i 2030 (sammenlignet med 1990-nivået). Når det ikke er tilfelle, bidrar rådets vurdering til at regjeringen må lansere nye tiltak. Rådet vurderer også fremdriften mot netto nullutslipp i 2050.

Det har vært betydelig fremdrift mot oppfyllelse av 2030-målet de siste to årene, skriver rådet. Regjeringen bidro til dette med klimaplanen som ble lagt frem høsten 2021. Likevel er hovedkonklusjonen at Danmark ennå ikke ligger an til å kutte 70 prosent innen 2030. Det gjenstår et utslippsgap på 10 millioner tonn CO₂e som regjeringen ikke har vist hvordan den vil kutte. Klimarådet etterlyser konkrete strategier eller utspill om hvilke virkemidler som skal tette gapet.

Landbruket: Avgift og kostholdsendring

Landbrukssektoren er et av fire sentrale områder hvor rådet kommer med anbefalinger til nye virkemidler. Dette er rådene om landbruket:

Folketinget har vedtatt en landbruksavtale som skal sikre at 1,9 millioner tonn CO₂e kuttes innen 2030. Med landbrugsavtalen har Danmark nå nasjonal klimapolitikk i alle vesentlige sektorer, konkluderer Klimarådet.

Fornybar strøm må holde tritt med planer for grønt drivstoff

Den danske regjeringen har store planer om power-to-x – det vil si produksjon av drivstoff, materialer og kjemikalier basert på elektrisitet. Slike syntetiske drivstoff – e-fuel – kan være hydrogenbasert og erstatte bensin og diesel fra olje, særlig i skips- og luftfart. Danmark skal ha 4-6 GW slik kapasitet i 2030, lyder regjeringens mål.

Men power-to-x er bare så grønt som strømmen det baseres på, påpeker Klimarådet. Som Norge styrer Danmark mot høyere kraftforbruk. Hvis strømmen kommer fra gass eller kull, kan CO₂-utslippene til og med bli større enn utslippene fra fossile brensler. Dette har to implikasjoner:

Det trengs altså mer grønn strøm, og Klimarådet anbefaler en raskere utbygging av fornybar som kan etableres relativt raskt: Solcelleparker og solceller på tak samt landbasert vind. Videre bør en prøve å fremskynde utbyggingen av allerede planlagte havvindprosjekter.

Havvind i forkant av utviklingen

På litt lengre sikt bør det bygges mer havvind enn planlagt mot 2040. Her kommer Klimarådet med vurderinger som bør være interessante for de som nå utformer de norske havvindplanene:

Advarer om knapphet på biomasse

En spesiell utfordring i dansk klimapolitikk er den omfattende bruken av biomasse. Fjernvarmeanlegg og kraftproduksjon fyres med biomasse fra skog – treflis, pellets og hogstrester, og dette teller som utslippsfri fornybar energi i klimaregnskapet. Importandelen er stor.

Klimarådet peker på at biomasse er en begrenset ressurs på globalt nivå. Areal skal brukes til matproduksjon og mange andre formål, og ikke minst lagre CO₂. Det er grenser for hvor store arealer som kan beplantes med tanke på høsting av biomasse til energiformål. Så skal biomasse i økende omfang levere karbon til for eksempel grønt flydrivstoff.

Derfor ligger det an til at mangel på karbon fra biomasse vil bli en stor utfordring for det danske netto null-målet. I dag er Danmarks forbruk av biomasse per innbygger langt høyere enn gjennomsnittsforbruket i verden. Klimaavtrykket av importert biomasse er vanskeligere å kontrollere.

"Danmark kan ikke både lagre store mængder CO₂ fra biomasse, bruge store mængder kulstof fra biomasse til grønne brændstoffer og samtidig nedbringe forbruget af biomasse til et globalt bæredygtigt niveau", skriver Klimarådet.

En viktig konklusjon er derfor at det blir nødvendig med strengere prioritering av bruken av biomasse frem mot 2050.