Utslipp fra landbruket og dets arealbruk står for rundt en tredjedel av Danmarks totale klimagassutslipp (16 millioner tonn CO₂-ekvivalenter – CO₂e – i 2019). Andelen kan stige til opptil 40 prosent i 2030, skriver Klimarådet i sin statusrapport for 2022.

Klimarådet har en viktig, lovfestet rolle i dansk klimapolitikk: I statusrapporten, som ble lagt frem 25. februar, gir det en faglig vurdering av om Danmark er på sporet av å nå klimamålet på 70 prosent kutt i utslipp i 2030 (sammenlignet med 1990-nivået). Når det ikke er tilfelle, bidrar rådets vurdering til at regjeringen må lansere nye tiltak. Rådet vurderer også fremdriften mot netto nullutslipp i 2050.

Det har vært betydelig fremdrift mot oppfyllelse av 2030-målet de siste to årene, skriver rådet. Regjeringen bidro til dette med klimaplanen som ble lagt frem høsten 2021. Likevel er hovedkonklusjonen at Danmark ennå ikke ligger an til å kutte 70 prosent innen 2030. Det gjenstår et utslippsgap på 10 millioner tonn CO₂e som regjeringen ikke har vist hvordan den vil kutte. Klimarådet etterlyser konkrete strategier eller utspill om hvilke virkemidler som skal tette gapet.

Landbruket: Avgift og kostholdsendring

Landbrukssektoren er et av fire sentrale områder hvor rådet kommer med anbefalinger til nye virkemidler. Dette er rådene om landbruket:

Folketinget har vedtatt en landbruksavtale som skal sikre at 1,9 millioner tonn CO₂e kuttes innen 2030. Med landbrugsavtalen har Danmark nå nasjonal klimapolitikk i alle vesentlige sektorer, konkluderer Klimarådet.

Fornybar strøm må holde tritt med planer for grønt drivstoff

Den danske regjeringen har store planer om power-to-x – det vil si produksjon av drivstoff, materialer og kjemikalier basert på elektrisitet. Slike syntetiske drivstoff – e-fuel – kan være hydrogenbasert og erstatte bensin og diesel fra olje, særlig i skips- og luftfart. Danmark skal ha 4-6 GW slik kapasitet i 2030, lyder regjeringens mål.

Men power-to-x er bare så grønt som strømmen det baseres på, påpeker Klimarådet. Som Norge styrer Danmark mot høyere kraftforbruk. Hvis strømmen kommer fra gass eller kull, kan CO₂-utslippene til og med bli større enn utslippene fra fossile brensler. Dette har to implikasjoner: