Ekspertintervjuet: Iskanten beveger seg sørover

Mens diskusjonen går om hvordan iskanten skal defineres i forvaltningsplanen, flytter den virkelige iskanten seg sørover. Det viser målinger fra Havforskningsinstituttet.

At iskanten kryper sørover, høres i utgangspunktet ut som gode nyheter for isbjørn og andre arter som lever i iskantsonen. Men drfiten sørover henger sammen med naturlige variasjoner på kort sikt. I bakgrunnen virker den globale oppvarmingen, og den går bare én vei.

Randi Ingvaldsen er blant forskerne som følger isen i Barentshavet tettest. Hun påpeker at den faktiske iskanten i 2019 gikk sør for iskanten i den gjeldende forvaltningsplanen. Og advarer mot å ikke ta høyde for naturlige variasjoner.

2°C:– Kloden blir varmere, men Barentshavet blir kaldere. Forklar.

– Havklimaeti Barentshavet er i stor grad prisgitt det varme atlanterhavsvannet som kommer inn fra sørvest. Dette er fortsettelsen på Den norske atlanterhavsstrømmen som går opp langs hele norskekysten, og den har mye å si for klimaet vårt både på land og i havet.

Temperaturen på denne havstrømmen måler vi på
Havforskningsinstituttet på ulike steder. Gjennomsnittet av disse målingene
viser at temperaturen har gått nedover siste 5-6 år. Det innebærer at
temperaturen nå er omtrent slik den var på 2000-tallet. Og denne havstrømmen er
altså så avgjørende for havklimaet i Barentshavet, at det også er blitt
kaldere.

– Hvorfor skjer det?

– Dette er naturlige variasjoner. For Barentshavets del
handler det om at vannet som kommer inn fra sør er blitt noe kaldere. Det kan
henge sammen med hvor mye varme vannet taper på vei nordover og hvor mye det
blander seg med andre vannmasser, altså hvor mye den varme strømmen fortynnes –
det er mange mekanismer som står bak, og det er en type variasjon vi alltid ser
litt av.

Vi har samtidig en global oppvarming, men den kan på kort sikt, altså fra år til år, overskygges av naturlige variasjoner. Fra ett år til neste kan temperaturen i Barentshavet endre seg en hel grad. Det er mye i havet, og veldig mye sammenliknet med den globale oppvarmingen, som øker litt etter litt.

– Varierer fra dag til dag

– Hva betyr det for isforholdene?

– Isutbredelsen i Barentshavet er i stor grad knyttet til
hvor mye varmt vann som kommer. Mer varmt vann betyr mindre is – og omvendt:
Mindre eller kaldere vann betyr mer is. Derfor har vi sett de siste årene at iskanten
har trukket noe sørover, etter rekordåret i 2016.

Nå må det sies at iskanten er i bevegelse hele tiden. Det
varierer fra dag til dag, mye på grunn av vindforholdene. Det er heller ikke én
iskant som ligger der gjennom vinteren. Men det viktigste er at den har trukket
seg noe sørover.

– Jo, men samtidig hører vi at Barentshavet kan bli isfritt innen 2050. Hvordan henger dette sammen?

– Det henger sammen med den globale oppvarmingen. Den
foregår som sagt i bakgrunnen hele tiden. De naturlige variasjonene gjør at temperaturen
går litt opp eller ned fra ett år til neste. Men den globale oppvarmingen går
bare langsomt oppover over tid. Summerer du opp over tid, blir det mye.

Derfor: Om 30 år vil den globale oppvarmingen ha hevet
temperaturkurven oppover. Da blir det varmere over hele linjen, og da vil isen i
Barentshavet sannsynligvis forsvinne
helt.

– Kan få store konsekvenser

– Hva vil skje med iskanten de neste 30 årene, da?

– At iskanten nå har trukket seg sørover noen år, viser at det er stor variasjon, og det vil det fortsatt være. At det er naturlige svingninger på kort sikt, er ikke uventet. Det betyr ikke at den globale oppvarmingen ikke vil fortsette – det er grundig dokumentert at den vil det.

I de neste 30 årene vil iskanten variere frem
og tilbake samtidig som den trekker seg nordover. Til slutt vil den sannsynligvis
ligge nord for Barentshavet hele året.

– Men hva betyr alt dette for iskant-diskusjonen som pågår nå?

– Dette viser at iskanten også kan trekke sørover, den går
ikke jevnt og trutt nordover for hvert år. I noen perioder kan den altså trekke
sørover også, slik den har gjort siden 2016. I 2019 lå iskanten en del sør for
det man kaller «iskanten» i den gjeldende forvaltningsplanen. Dette viser at når
man skal trekke slike streker i planene, er det viktig å ta høyde for naturlige
variasjoner. At man trekker grensen på kartet så langt sør at den faktiske
iskanten selv i kalde år ikke passerer den.

Iskantsonen, som altså er området nord for iskanten, er et viktig levested for mange arter som er avhengig av isen. Dessuten, når isen trekker seg tilbake om våren skjer det også en voldsom oppblomstring av plante- og dyreplankton, som igjen er viktig for mange arter. Det blir kort fortalt mat for fisk, sjøfugl og hval. Så hele dynamikken i iskantsonen er viktig for hele økosystemet i Barentshavet. Altså ikke egentlig iskanten i seg selv, men hele området som veksler mellom å være dekket av is og åpent hav. Dersom forholdene der endres, kan det få store konsekvenser.