Ekspertintervjuet: – Koronakrisen viser at vi trenger internasjonalt samarbeid
Hamstring i viruskrisetid er ikke noe nytt: Her fra Mexico City under svineinfluensaen i 2009. Også da ble det raskt tomt for basisvarer i supermarkedene. Matforsyningen var aldri truet under svineinfluensaen, og foreløpig har ikke koronakrisen heller ført til forsyningsproblemer. Men vi er dårlig rustet for en matvarekrise, og helt avhengige av at internasjonalt samarbeid fungerer for å bedre matsikkerheten, advarer Jan Ivar Botnan,
Da folk innså at
koronakrisen kom til å ramme det norske samfunnet hardt, reagerte mange med å
hamstre mat. Butikkhyller ble tomme for basisvarer. Matbransjen lover at vi
ikke skal gå sultne, men flere matprodusenter har varslet at en situasjon der
mange ansatte er syke eller i karantene kan gi utfordringer. Våronn og høsting
kan også bli påvirket av mangel på arbeidsinnvandring.
Vi vet at
klimaendringene betyr økt fare for avlingssvikt og matmangel. Jan Ivar Botnan
håper at koronakrisen fører til at flere ser behovet for å forberede seg på
uår.
2°C:– Hva kan koronapandemien lære oss om hvordan vi bør forberede oss på klimaendringene?
Jan Ivar Botnan:– Hittil har vi lært at globaliseringen har mange fordeler. Mange har blitt løftet ut av fattigdom, og vi har fått tilgang på billige og gode produkter. Internasjonal handel med mat har gjort at matforsyningene har vært relativt sikre. Nå lærer vi at globaliseringen også fører med seg risiko. Da svartedauden brøt ut i Kina tok det flere år før den nådde Europa. Korona nådde Europa på noen uker eller måneder. Dette må minne oss på at vi alle er i samme båt og at varslingstiden er kort.
Når alt støv har lagt seg og siste pasient er frisk, kommer vi til å være enige om at tiltakene kunne vært bedre koordinert internt og mellom landene. Nå har landene veldig ulike strategier. Det er neppe en optimal måte å bekjempe pandemien globalt. Jeg håper at vi lærer at det ikke finnes noe godt alternativ til internasjonalt samarbeid. Vi må ha internasjonale avtaler som gir adgang til å pålegge land bestemte tiltak. Dessverre er enkelte store land i ferd med å trekke seg ut av internasjonalt samarbeid for å fremme egne interesser på bekostning av de globale.
– Hva kan pandemien fortelle oss om hvordan matsikkerheten kan bli påvirket av klimaendringer?
– Befolkningen øker
raskt samtidig som klimaet blir varmere og mer uforutsigbart. Derfor er jeg
helt sikker på at vi kommer til å få flere matvarekriser i fremtiden. Disse
krisene vil også være globale, fordi det er stor internasjonal handel med mat.
Klimaendringene kan dessuten gi plantesykdommer og dyresykdommer som vil ramme
oss alle. Som med pandemien mener jeg at svaret også her handler om
internasjonale samarbeid. Vi må samarbeide for å få ned klimagassutslippene, og
vi må samarbeide om å bygge opp et system for bedre matsikkerhet.
