– Jeg pleier å spørre studentene mine på NTNU: Vet dere hva mesteparten av den dyrkbare marken verden over brukes til i dag? Det kan ingen svare på. Svaret er at av de arealene som er egnet til dyrking, brukes i dag størsteparten til beiteareal for dyr og til å produsere mat til dyr. Ikke til å mette folk, sier Cherubini.

Ekspertintervju

Francesco Cherubini – direktør ved program for Industriell økologi ved NTNU.

Cherubini er en av hovedforfatterne av spesialrapporten fra FNs klimapanel om klimaendringer og arealbruk som ble lagt frem i august 2019.

Han er en av 84 forskere fra 52 land som har utarbeidet spesialrapporten fra FNs klimapanel om hvordan vi må disponere landarealene for å nå målet om maks 1,5 °C oppvarming. Forskerne baserer rapporten på kunnskapen fra 7000 vitenskapelige publikasjoner.

Klimapanelet beskriver situasjonen for landjorda slik:

• Jordens befolkning påvirker mer enn 70 prosent av alt landareal på kloden. Rundt en fjerdedel av dette arealet påvirkes negativt av oss mennesker.
• Jordkvaliteten blir dårligere. Det kan gi mindre mat og svekkede økosystemer.
• De snart seks siste tiårene har områder med tørke vokst mer enn én prosent i året. Ørkenspredningen fortsetter.
• Landbruksområder verden over rammes av erosjon, det vil si nedbryting og bortsliting.
• Temperaturstigningen på landarealene er høyere enn over havet og har allerede nådd 1,5 °C.
• Verdens matvaresikkerhet er truet, risikoen vil øke dramatisk om temperaturen øker totalt to grader.
• Klimagassutslippene fra landbruk, skogbruk og endringer i landareal står hvert år for om lag 23 prosent av verdens samlede utslipp.
• Skal vi nå klimamålene, kan vi ikke bruke like mye areal til kjøtt- og meieriprodukter som vi gjør nå.

2°C: – Rapporten slår fast at vi må endre måten vi bruker landarealene på. Hva er viktigst?

Cherubini: – Jeg vil si det slik at vi kan oppnå vinn-vinn-løsninger hvis vi forbedrer landbrukssystemene våre og bruker arealene mer effektivt ved å produsere mindre kjøtt, mer plantebasert kost og ved å kaste mindre mat. Da øker den globale matvaresikkerheten. Samtidig kutter vi klimagassutslipp og frigjør naturområder som kan hjelpe oss med å binde CO₂ og ta vare på det biologiske mangfoldet.

Denne artikkelen finner du også i papirutgaven av 2°C-magasinet for 2019. Last ned PDF.

Det nye er jo at vi trenger arealer til det som kalles «negative utslipp». Mot slutten av århundret vil det fremdeles være noen sektorer i verden med klimagassutslipp. Derfor trenger vi arealer som kan utligne disse utslippene. Skal vi klare å fange og fjerne CO₂ fra atmosfæren, må vi frigjøre mye arealer til ny skogplanting. Ja, vi må frigjøre areal som til sammen må være like stort som hele Australia.

Vi trenger å innrette samfunnet slik at vi lever mindre energikrevende enn i dag og at energisektoren etter hvert bruker mindre og mindre fossil energi. Vind og sol kan på sikt gi oss mesteparten av energien vi trenger. Men til noen formål må vi bruke karbon. Det eneste stedet du finner mye karbon er i biomasse fra trær og vekster – i tillegg til fossil olje, kull og gass. Men fossil olje, kull og gass skal vi på sikt fase ut – det betyr at vi må sikre oss arealer til biomasseproduksjon. I rapporten slår vi fast at vi trenger tre ganger så mye biomasse til energiformål sammenliknet med det vi bruker i dag, totalt fem millioner kvadratkilometer. Det er et område som tilsvarer omtrent halve USA.

– Hvor mye tid har vi?

– I arbeidet vårt med FNs spesialrapport ble det tydelig at omleggingen haster. Jo lenger vi venter, jo dyrere blir disse tiltakene.

– Hvordan bør vi gå frem?

– Hvordan vi skal organisere og fordele arealbruken vil variere, løsninger avhenger av lokale og regionale forhold. Vi må vise hensyn og legge vekt på lokal kunnskap i befolkningen. Det sier seg selv at man ikke kan gå til et land eller en region der man er redd for å ikke ha nok mat – og be dem om å plante skog som klimatiltak. Internasjonalt samarbeid er sentralt for å lykkes med å håndtere matvaresikkerhet og dempe de negative effektene som klimaendringene har på landarealene våre.