– Jeg pleier å spørre studentene mine på NTNU: Vet dere hva mesteparten av den dyrkbare marken verden over brukes til i dag? Det kan ingen svare på. Svaret er at av de arealene som er egnet til dyrking, brukes i dag størsteparten til beiteareal for dyr og til å produsere mat til dyr. Ikke til å mette folk, sier Cherubini.

Han er en av 84 forskere fra 52 land som har utarbeidet spesialrapporten fra FNs klimapanel om hvordan vi må disponere landarealene for å nå målet om maks 1,5 °C oppvarming. Forskerne baserer rapporten på kunnskapen fra 7000 vitenskapelige publikasjoner.

Klimapanelet beskriver situasjonen for landjorda slik:

2°C: – Rapporten slår fast at vi må endre måten vi bruker landarealene på. Hva er viktigst?

Cherubini: – Jeg vil si det slik at vi kan oppnå vinn-vinn-løsninger hvis vi forbedrer landbrukssystemene våre og bruker arealene mer effektivt ved å produsere mindre kjøtt, mer plantebasert kost og ved å kaste mindre mat. Da øker den globale matvaresikkerheten. Samtidig kutter vi klimagassutslipp og frigjør naturområder som kan hjelpe oss med å binde CO₂ og ta vare på det biologiske mangfoldet.

Det nye er jo at vi trenger arealer til det som kalles «negative utslipp». Mot slutten av århundret vil det fremdeles være noen sektorer i verden med klimagassutslipp. Derfor trenger vi arealer som kan utligne disse utslippene. Skal vi klare å fange og fjerne CO fra atmosfæren, må vi frigjøre mye arealer til ny skogplanting. Ja, vi må frigjøre areal som til sammen må være like stort som hele Australia.