En av de største klimanyhetene i 2019 handlet om den store avsmeltingen fra Grønlandsisen. Målinger fra satellitter viser også at mengden ferskvann i arktiske strøk har økt de siste 30 årene. Men 30 år er lite i klimasammenheng – hvor mye av den økte smeltingen skjer på grunn av naturlige endringer, og hvor mye er menneskeskapt? Hvor dramatisk er egentlig det som skjer akkurat nå, og hva er årsakene? En ny artikkel i Nature Scientific Reports kan gi svar på noe av dette. En av forfatterne, Odd Helge Otterå, forklarer.

2°C:– Hva handler dette om?

Odd Helge Otterå: – Det har vært mye snakk om smeltingen på Grønland i det siste – og tilførsel av ferskvann til havområdene i Arktis generelt, både fra smelting av sjøis og elver. Slik tilførsel av ferskvann påvirker både marine økosystemer og havsirkulasjonen, som for eksempel Golfstrømsystemet. Derfor har dette vært diskutert i mange år.

Vi har gode observasjoner for det som skjer nå, men utfordringen er at vi har operert med relativt korte tidsserier. Litt av hensikten med denne artikkelen var å beskrive nye måter å forlenge disse bakover i tid på. Skal vi si noe robust om klimaendringene vi ser nå i et lengre tidsperspektiv, må vi supplere med andre typer data, andre metoder.

Dette kalles gjerne proxymetoder.
Altså måter vi kan indirekte måle klimavariabler på, som temperatur og salthetsgrad
i vannet, når vi ikke kan måle dem direkte. Det er en slik metode vi har brukt
her.

– Hva gjorde dere?

– I dette tilfellet brukte vi analyser av en sedimentkjerne hentet ut fra havbunnen rett nord for Island. Dette er en kjerne som består av leire og algerester som er analysert lag for lag bakover i tid. Konkret i dette tilfellet har vi sett på forekomsten av såkalte alkenoner, kjemiske stoffer som blir produsert av ulike former for planteplankton. Altså enkle, encellete organismer som flyter rundt i havet, og synker til bunns når de dør.