Det Internasjonale Energibyrået (IEA) viser i rapporten «Energy Technology Perspectives» hvilke teknologiske og politiske grep som må tas for å holde kloden på en kurs som sikrer at togradersmålet kan nås. Rapporten viser også status på energiomstillingen der man står i dag.

IEA har ofte – og med rette – blitt kritisert for å undervurdere vekstkraften i fornybar energi. I 2014-versjonen av «Energy Technology Perspectives» viser imidlertid IEA frem et scenario der solenergi blir klodens største strømleverandør i 2050 og dekker 27 prosent av kraftforbruket. Det er de dramatiske kostnadsreduksjonene man har sett – og som IEA tror vil fortsette – som gjør at solenergien kan tenkes å innta en så viktig rolle. Både solceller og konsentrert solenergi vil i dette scenariet vokse meget kraftig og kompensere for at det går saktere med kjernekraft og karbonfangst.

IEA har i flere år gjort analyser som måler hvordan det går med energiomstillingen i ulike sektorer. Med utgangspunkt i togradersmålet vises det frem hvordan ulike teknologier «leverer» med tanke på om- stillingen som er nødvendig for å klare de klimapolitiske målene. Stort sett er tempoet i endringen altfor svak.
IEA setter de ulike sektorene i tre grupper.

1) I RUTE

Fornybar energi: Her er fremgangen rask, særlig når det gjelder vannkraft, solenergi (PV) og landbasert vindkraft. Men det går saktere i OECD-landene enn ønskelig. Havvind, konsentrert solenergi, bølge- og tidevannskraft, samt geotermisk energi, utbygges langsommere enn skjemaet tilsier.

2) DELVIS I RUTE, FORSTERKET INNSATS NØDVENDIG
Gass: Overgangen fra kull til gass fordrer høyere karbonpriser eller andre reguleringer for å skyte fart.
Industri: Ikke rask nok effektivisering til å sikre tilstrekkelige utslippsreduksjoner.
Transport: Biler blir mer energieffektive, men utrullingen av elbiler og hybrider går for seint.
Smarte el-nett: Fremgang, men ikke raskt nok i forhold til skjema.

3) IKKE I RUTE

Kjernekraft: Både nybygging og forlenget levetid ligger etter skjema.
Kullkraft: Trenden med mer bruk av kull må brytes.
Karbonfangst: Farten i utbygging må økes dramatisk.
Bygninger: Fremgang når det gjelder ener- gieffektivitet, men på langt nær nok. Biodrivstoff: Kraftig økning nødvendig, særlig for avanserte biodrivstoffer.

Investeringer lønner seg

Energiomlegging i tråd med togradersmålet vil kreve investeringer på 44.000 milliarder dollar frem til 2050, ifølge IEA. Innsparingen i form av lavere kostnader til drivstoff – kull, olje og gass – vil mer enn oppveie dette. De sparte kostnadene er beregnet til 115.000 milliarder dollar.

Skal et togradersscenario kunne gå i oppfyllelse, må investeringene i lavkarbonteknologier kraftig opp i tiårene mot 2050.

Det må installeres 92 GW solenergi (PV) i gjennomsnitt i året, tre ganger så mye som det ble bygget i 2012. Det må bygges 80 GW onshore vind i året, 70% mer enn de 46 GW som ble bygget i 2012.

Det må bygges ut 16 GW havvind, og 18 GW konsentrert solkraft (CSP) i gjennomsnitt. Dette er mer umodne teknologier enn onshore vind og solceller (PV). Når det gjelder karbonfangst og -lagring, viser IEA til at det trengs 15 GW årlig med kull og 13 GW med gass. Kjernekraft forutsettes å vokse med 23 GW i året.

Kilde: IEA (2014), Energy Technology Perspectives 2014