Nedenfor finner du 10 punkt om bakgrunn for debatten som kan være nyttig for deg som ikke har fulgt den religiøst – og kanskje angrer litt nå. Men først: Begrepsavklaring.

Diesel og bensin er fremstilt fra råolje. Begge består av blandinger av hydrokarboner. Slike blandinger kan også fremstilles fra biomasse. Da kaller vi det biodrivstoff. Det mest utbredte biodrivstoffet i Norge er biodiesel. Dersom det er fremstilt på riktig måte, kan det blandes i fossil diesel og forbrennes av de samme motorene.

Det finnes flere andre typer biodrivstoff. Ved siden av biodiesel er kanskje bioetanol og biogass best kjent. I tillegg kommer HVO – hydrogenert vegetabilsk olje – en mer raffinert form for biodiesel. Alle disse brukes i Norge, men biodiesel utgjør altså over 90 prosent av det totale forbruket her.

1. Biodrivstoff er i prinsippet fornybart

Når man produserer biodrivstoff høster man karbon som en plante har fanget fra luften. Når dette karbonet brennes, frigjøres CO₂ som går til luften. CO₂ er CO₂ uansett opphav: Forbrenning av biodrivstoff gir de samme klimagassene som fossilt drivstoff. Forskjellen ligger i at i stedet for å pumpe opp og destillere råolje, som tilfører mer karbon til kretsløpet, fremstilles biodrivstoff av karbonet som allerede er i kretsløpet. Vekster som brukes til biodrivstoff har dessuten ofte kort rotasjonstid – det tar kort tid fra plantene tar opp CO₂ fra luften, til de brennes og vi høster energien av dem. Derfor kan man argumentere for at biodrivstoff er karbonnøytralt.

Et ofte brukt argument for å bruke biodrivstoff er at de kan bidra til å gjøre samfunnet mindre avhengig av fossilindustrien. Alt uten å bytte ut de gammeldagse forbrenningsmotorene våre. Men om utstrakt bruk av biobrennstoff gir mindre utslipp totalt sett, er noe som diskuteres heftig.

2. Biodrivstoff er kontroversielt

I det store bildet er nemlig klimaeffekten fra biodrivstoff usikker. Dette har dels med produksjonsmåten å gjøre. Det er i hovedsak to måter å fremstille biodrivstoff på:

Den ene kalles gjerne eller biodrivstoff. Den er fremstilt direkte fra planteprodukter som er dyrket for formålet. Dette er en relativt enkel metode – man dyrker og høster plantene, presser ut olje, og foredler oljen til drivstoff. Ulempen er at dette legger beslag på både stort areal og mye vann. Etablering av nye plantasjer medfører dessuten ofte avskoging av sårbar regnskog og våtmarker. I tillegg krever industriell plantasjedrift og foredlingen av råvarene mye energi.