De arktiske breene: Kanarifugler i klimasystemet
Sett fra helikopteret mens vi flyr over Ammassalik-halvøya på Øst-Grønland, er det vanskelig å tro at Arktis endres fortere enn andre steder. Isfjell glir forbi i et landskap dekket av snø. Det er juli, men sommeren er et fjernt minne. Et øyeblikksbilde som dette gir likevel ikke grunnlag for å snakke om klimaendringer. For å sette klimaendringer i perspektiv, bør vi ta for oss de virkelig lange tidsskalaene. Noen få tusen år er en god begynnelse.
Snikende endring
De arktiske breene er virkelig kanarifugler i klimasystemets kullgruver. De reagerer raskt på endringer og trekker seg tilbake som følge av oppvarmingen som foregår nå. Men vi kan likevel ikke se endringer fra dag til dag. Endringene er snikende. Tar man bilder av den samme breen over flere tiår, vil man kunne fange forandringene.
I Arktis har vi bilder av breene kun 80 år tilbake i tid. Før dette har vi bare svært mangelfulle data fra værstasjoner som strekker seg enda 30 år tilbake i tid, til det tidlige 1900-tallet. Utover disse instrumentelle dataene, må vi søke i spor som ligger bevart i isbreen selv.
Under kjøligere perioder rykker isbreen frem og dytter jord sammen til store rygger. Disse moreneryggene markerer isens største utbredelse ved fremrykket. Forskere benytter seg av disse til å lære om tidligere brevariasjoner og naturlig klimavariabilitet.
Problemet er bare at isbreene har en tendens til å utslette sine spor, der de durer over landskapet som en bulldoser.

Gjørme under lupen
En måte for forskerne å møte dette problemet på, er sette søkelyset på innsjøer som blir foret av smeltevann fra breene. Et vanlig fenomen i den norske fjellheimen er de mange grønne vannene, der smeltevannet fra breen gir farge til innsjøene gjennom sommeren. Fargen kommer av alle de de ørsmå leirpartiklene som blir fraktet med breelven, produsert der oppe under breen når den skurer og skraper over berggrunnen.
Når smelteelvene fulle av leirpartikler og fin sand renner inn i innsjøene, synker partiklene ned til bunnen. Disse sedimentære avsetningene på bunnen av innsjøen er svært distinkte, og variasjoner i sammensetningen reflekterer endringer i breens størrelse. Breens helsetilstand er i neste runde et klimasignal som vi bruker for å forstå klimaendringer for eksempel i Arktis, når vi går bakover i tid til før de instrumentelle målingene.