På Meteorologisk institutt sitter Trond Iversen på et bittelite kontor. På tavlen tegner han grafen som viser temperaturutvikling basert på ulike utslippskurver. Den dystreste kurven anslår en global oppvarming på flere grader mer enn førindustrielt nivå, det vil si før 1870.
– Nå skal vi regne motsatt, i stedet for å ta utgangspunkt i ulike utslipp og se hvordan temperaturen blir, stiller vi klimamodellene inn på en temperatur og ser hvordan klima oppfører seg. Andre vil se på hva som må til av teknologi og samfunnsendringer for å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader. Det haster å redusere utslippene, og vi må etter hvert klare å fjerne mer drivhusgasser fra atmosfæren enn vi tilfører, sier Iversen.
Trond Iversen er professor i meteorologi og leder det norske klimamodelleringsarbeidet for å få ferdig klimasimuleringer til Klimapanelets spesialrapport om 1,5 grader global oppvarming.
De nye klimasimuleringene skal nå spesielt undersøke tre ting:
- Hvilke tålegrenser klimasystemet har for rundt konsentrasjon av drivhusgasser og aerosoler.
- Studere regionale klimamønstre knyttet til forskjeller i ekstremvær.
- Den spesielle forsterkningen av menneskeskapt oppvaming og naturlige variasjoner i Arktis.
Tilfellet Arktis
Når man snakker om togradersgrensen, er det et gjennomsnitt på kloden. Som en tommel ngerregel kan man regne med at temperaturstigningen i Arktis er omtrent en dobling av gjennomsnittet. Det vil si at to grader global oppvarming betyr nesten flere grader i Arktis – det er mye når det er snakk om smelting av snø og is.
Trond Iversen peker på at nesten alt av variasjoner og trender i jordas bakketemperaturer har størst utslag i Arktis.
