Da Dumdum Boys sang «nede på bunnen i det mørke hav», er det lite sannsynlig at det tenkte på de skjulte skattkamrene for klimaforskere – på havbunnen ligger nemlig informasjon om klimaet vårt flere tusen år tilbake i tid.

Klimaforskere fra Bergen vet ganske nøyaktig hvor disse skattkamrene befinner seg. Mange forskningsteam har dratt på tokt med forskningsfartøyet "G.O. Sars" for å hente opp informasjon fra havbunnen.

Etter en detaljert rekonstruksjon og analyse av disse klimadataene og av flere klimamodeller, viser det seg at funn fra havbunnen kan avsløre når den store Nord-Atlanteren var varmere eller kaldere enn normalt.

Men hva er det egentlig klimaforskerne henter opp fra bunnen i det mørke hav? Utrolig nok er det ikke noe mer spennende enn en stor mengde sand og leire – rett og slett gjørme fra havbunnen.

Gardardriften – et skattkammer

Noen steder i verdenshavene har det skjedd store opphopninger av sand og leire. Dette er et resultat av dype havstrømmer som følger havbunnen og transporterer med seg materiale. Det kan gjerne sammenlignes med vinden som flytter på sand og samler opp hauger med sand i ørkenen.

I ørkenen forandrer vinden seg til stadighet og spor blir visket ut som tiden går. Nede på bunnen er havstrømmene mindre kaotiske og flyktige enn vinden, og havstrømmene kan derfor dra med seg sand til det samme stedet over lang tid og lage tykke lag og hauger med sand – vi kaller det havavsetninger.

Ett sted i verdenshavene hvor vi finner en slik sandhaug er ikke så langt vest for Bergen. Flyr vi til Island og vender blikket sørover mot Nord-Atlanteren, finner vi en stor sandhaug langs havbunnen. Nærmere bestemt strekker det seg en undersjøisk fjellrygg fra Island og sørover gjennom hele Nord-Atlanteren. På østsiden av denne ryggen finner vi den store sandhaugen en gruppe klimaforskere var på jakt etter i 2006. Vi kaller den «Gardardriften».

Gardardriften nede i det mørke havet er som et skattkammer for oss klimaforskere. Vi bruker avansert utstyr for bore oss ned i sandhaugen og hente opp avsetningene. De ligger lag på lag – på samme måte som snøen ligger lag på lag når man kjører over fjellet tidlig på våren.

I snølagene kan du tydelig se at snøen har falt på ulike tidspunkt gjennom vinteren; noen ganger er den farget svart på grunn av mye støv og partikler i lufta, andre ganger er den mer kornete på grunn av mer fuktighet i lufta. Sandlagene på havbunnen er også kommet til på ulike tidspunkt og forskjellene på lagene kan fortelle noe om havstrømmen som brakte sanden dit.