Drakamp om stormbaner

Stillbildet fra animasjonen lengre nede viser en stormbane i Nord-Atlanteren, hvitt er fuktighet, rosa er nedbør. (Animasjon: Mats Bentsen)
Norskekysten befinner seg ved enden av den svært aktive stormbanen i Nord-Atlanteren, noe vi som bor på Vestlandet i stor grad får merke. Mellom 60 og 90 prosent av ekstremnedbør i Norge har tilknytning til denne stormbanen.
– En endring i stormbanene vil absolutt påvirke Norge, men det store spørsmålet er selvsagt hvilke endringer kan vi vente, vil stormbanene bli sterkere eller svakere, vil de trekke mot sør eller mot nord?, sier Camille Li, førsteamanuensis ved UiB og Bjerknessenteret.
Hun er med i et aktivt miljø av stormbaneforskere, som nylig publiserte en studie i Nature Geoscience. Studien har sitt utspring i en workshop i Sveits for vel et år siden, som artikkelforfatterne organiserte. Her jobbet forskerne med mekanismene bak stormbanene og jetstrømmene i atmosfæren.
Animasjonen viser transport av vann i atmosfæren fra september til november 2014 fra Bjerknessenteret on Vimeo.
Kan gå begge veier
Posisjon og styrke på stormbanene er avhengig av hvordan temperaturforskjellene på Jorden vil utvikle seg, det vil si forskjellen mellom tropene og polområdene. På en global skala vedlikeholder stormbanene vårt kjente klimamønster på Jorden, ved å flytte varme fra tropene mot nordområdene.
– Det kompliserende her er at det er ikke ett enkelt svar på hvordan den globale oppvarmingen påvirker temperaturforskjellene. Det frustrerende svaret fra studien er at det kan gå begge veier. Global oppvarming gir klimaendringer som både kan styrke og svekke temperaturforskjellen, noe som åpner for en drakamp om hva det endelige svaret vil være, sier Li.

