Ekspertintervjuet: Energibruken i bygg kan nær halveres på 30 år

Brynseng skole blir kalt Norges mest klimavennlige skole:
Skolen er bygget som passivhus, og har blant annet et over 1000 kvadratmeter stort solcelleanlegg på den ene langveggen av bygget som skal produsere 105 MWh per år. Arild Gustavsen etterlyser strengere byggeforskrifter og bedre støtteordninger for å få ned energiforbruket i norske bygg. Foto: Enova
Norske bygg bruker rundt 80 TWh i året. De siste årene har energiforbruket i bygg stabilisert seg, men ikke sunket. Det er mulig å nå Stortingets vedtatte mål om å spare 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030, men da må myndighetene komme med både strengere krav og bedre støtteordninger, sier Arild Gustavsen. Han er direktør ved FME ZEN Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer. Forskningssenterets analyser viser at energibruken i bygg nesten kan halveres fram mot 2050 om virkemidlene er ambisiøse nok.
2°C: – I 2009 sa lavenergiutvalget at vi kunne senke energiforbruket i norske bygg med 20 prosent på ti år. Hvordan har det gått?
Arild Gustavsen:– Energibruken har ikke blitt redusert med 20 prosent de siste ti årene. Det ser mer ut som om energibruken til bygg har flatet ut. Dette skjer selv om det er en økning i befolkningen og i bebygd areal. Utviklingen viser at strengere byggeforskrifter og mer energieffektive løsninger bidrar til mindre energibruk. Det er en utfordring at nye byggeforskrifter bare tas i bruk ved nye bygg eller større rehabiliteringer, og ikke ved mindre oppgraderinger. Folk flest er mer opptatt av kjøkken og bad enn av byggenes energiytelse.
– Hvor stort mener du potensialet er for energisparing i bygg?
– Det er betydelig potensiale for energisparing i norske bygg. Vi gjorde nylig en analyse av energieffektiviseringspotensialet i bygninger i vårt Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer. Analysen viser at vi kan redusere energibruken med 38 TWh fram mot 2050. Dette forutsetter en ambisiøs innfasing av nullutslippsbygg i den norske bygningsmassen. Med en noe mindre ambisiøs innfasing er potensialet på 24 TWh. Innsparingene er mulig selv om bygningsmassens areal øker med omtrent 20 prosent fram mot 2050. En slik energieffektivisering av bygningsmassen vil blant annet kunne frigjøre nok elektrisitet til å dekke det økende strømbehovet i transportsektoren.
