At fisk som liker komplekse bunnforhold tiltrekkes, kan komme av at det vokser mye forskjellig i slike områder, at det blir mer mat å finne der. Det er også mye lavfrekvent støy fra vindturbiner, og vi vet at for eksempel muslinger tiltrekkes av slik støy.
Skjermede områder eller økologiske feller?
– Hva kan det føre til? Er det positivt eller negativt?
– Det kan være begge deler. Havvindparker kan fungere som kunstige rev, og høy biologisk produksjon kan føre til at fisk migrerer dit for å beite. Siden det ofte er praktisk vanskelig å drive fiskeri i havvindparker, vil de være skjermet der. Dersom de så vender tilbake til andre områder der det er mulig å drive fiskeri, kan det være positivt med vindfarmer både for bestanden og for fiskeriet.
Men det kan også tenkes at det kan bli en såkalt økologisk felle. At fisken tiltrekkes til parkene på grunn av støyen, men at den også bidrar til å hemme deler av adferden deres – enten ved at de spiser mindre, eller at de ikke klarer å reprodusere seg like godt. Det kan i neste omgang være negativt på populasjonsnivå. Der er egentlig det største spørsmålet: Hva skjer med fisk og andre dyr som tiltrekkes av vindparkene? Det har vi tenkt å forske mer på.
– Hva vet vi skjer med fisk som utsettes for støyforurensning?
– Vi har for eksempel sett at båtstøy kan endre adferd, det kan påvirke både beiting og reproduksjon negativt. Vi vet også at båtstøy likner litt på støyen fra vindturbinene – det er omtrent samme frekvensområde, og omtrent samme nivå. Men det er ikke gjort så mye forskning på akkurat støy fra havvind, så vi vet ikke ennå om denne kunnskapen er anvendelig også der.
Kunnskap fra olje- og gassinstallasjoner
– Er det forskjell på flytende og faste installasjoner når det gjelder hvor mye støy de avgir?
– Vi vet ikke, men det er ikke gitt at det blir verken mer stille eller mer støy. Dette jobber vi for å finne mer ut av, men det har hittil vært vanskelig fordi vi ikke har hatt så mye flytende installasjoner å forske på.
–Hva med oljerigger, de har jo stått der noen tiår nå?
– De avgir en del støy og tiltrekker fisk. Men vi vet ikke egentlig om støyen påvirker adferden til fisken. Det vi imidlertid vet, er at boreplattformer opererer på et geografisk begrenset område. Om det påvirker fisk lokalt negativt, er det ikke gitt at det vil ha mye å si på populasjonsnivå. Men husk at havvindparker potensielt vil dekke et betydelig større areal.
– Det vi konkret er bekymret for, er maskering, at lyden fra vindturbinene overdøver lydene fiskene er avhengig av for å forplante seg eller å spise.Karen de Jong
–Så dere jobber med å finne ut av alt dette. Hva bør vi være bekymret for?
– Det kritiske her er hvordan reproduksjonen påvirkes. Mange arter bruker lyd til reproduksjon, til å kommunisere, til å finne andre individer. Dersom en havvindpark legges tett innpå et gyteområde, kan dette bli påvirket.
Det vi konkret er bekymret for, er maskering, at lyden fra vindturbinene overdøver lydene fiskene er avhengig av for å forplante seg eller å spise. Nesten alle fisker hører lavfrekvent lyd, og vi vet at fisker tiltrekkes av vindparker. Men så vidt vi vet er det ikke støyen som tiltrekker dem.
Maner til varsomhet i gyteområder
– Hva med migrasjon? Mange pelagiske arter farter jo gjennom Nordsjøen og Norskehavet, hva skjer om de svømmer gjennom en summende havvindpark?
– Frykten der er for at om en havvindpark legges midt i en migrasjonsrute, kan fisken bli forvirret og ikke ville gå gjennom. Det er kanskje ikke vår største bekymring akkurat nå, fordi områdene som er foreslått ligger utenfor konsentrerte gytevandringer. I tillegg er det foreløpig ingen antydning av at pelagiske arter forstyrres av støy. Men det er ikke utenkelig, så det må også undersøkes nærmere.
– Finnes det «trygge» områder? Og hvordan finner vi dem?
– Hvor mye dette vil gjøre seg gjeldende, avhenger i stor grad av hvilket område man legger havvindparken til. Det vi i første omgang bør være mest varsom med, er gyteområder – der bør man være forsiktig med å bygge ut havvindparker. Men dette kan utbyggere til dels sjekke selv – vi har gytekart for flere forskjellige arter åpent tilgjengelig på Havforskningsinstituttet. Det bruker vi også i dag i seismikkrådgivning.
