Ekspertintervjuet: Hva gjør havvind med fisken?

Vi vet lite om hvordan flytende havvind påvirker fisk i nærområdet, forklarer Karen de Jong fra Havforskningsinstituttet.

Dersom Equinor lykkes med Hywind Tampen-prosjektet, kan det bane vei for mange flere flytende havvindparker på norsk sokkel. Men i hvor stor grad flytende vindparker vil påvirke livet i havet rundt dem, vet vi foreløpig lite om, forklarer Karen de Jong. Illustrasjon: Equinor

Mange ser på havvind – og spesielt flytende havvind langt til havs – som den beste løsningen for hvordan vi skal utnytte vindressursene langs norskekysten. Håpet er at man kan sette i gang storstilt utbygging med et betydelig lavere konfliktnivå. Havvind kan også bli et viktig bidrag til å øke andelen fornybar energiglobalt. Da kan det være gunstig for Norge å bygge opp kompetanse ved å bygge ut egne ressurser først, slik vi har gjort i petroleumssektoren.

Samtidig er utfordringene mange: Det krever typisk større investeringer enn det som kreves for tilsvarende energiproduksjon på land. Offshore vind er også mer kostbart enn andre fornybare alternativer. Mye teknologi er dyr, under utvikling eller uprøvd. Og ikke minst: Hvordan vil det økende antallet flytende havvindparker påvirke fisken som nå svømmer i området?

2°C:– Kort fortalt: Hva vet vi generelt om hvordan livet i havet påvirkes av havvind?

Karen de Jong: – Vi vet en del om marine pattedyr og om bunndyr, for eksempel de som vokser på selve installasjonen. Fisk er det ikke forsket like mye på, men det gjøres en del nå. Blant annet er vi opptatt av hvordan dette påvirker fisk på populasjonsnivå. Altså for eksempel om antallet fisk totalt blir påvirket av flere slike installasjoner.

– Men vi vet noe om hvordan adferden til enkeltindivider blir påvirket av havvind?

– Det er blitt gjort studier på merkede fisk, spesielt på bunnfaste installasjoner. Vi vet at mat og ly fra havstrømmer tiltrekker seg fisk. Og generelt er det påvist at fisk tiltrekkes av bunnfaste vindturbiner. Dette gjelder spesielt fisk som er assosiert med såkalt , altså for eksempel steinbunn med variert topografi, eller rev. Der finner vi blant annet torsk, grønngylt og tangkutling.

At fisk som liker komplekse bunnforhold tiltrekkes, kan komme av at det vokser mye forskjellig i slike områder, at det blir mer mat å finne der. Det er også mye lavfrekvent støy fra vindturbiner, og vi vet at for eksempel muslinger tiltrekkes av slik støy.

Skjermede områder eller økologiske feller?

– Hva kan det føre til? Er det positivt eller negativt?

– Det kan være begge deler. Havvindparker kan fungere som kunstige rev, og høy biologisk produksjon kan føre til at fisk migrerer dit for å beite. Siden det ofte er praktisk vanskelig å drive fiskeri i havvindparker, vil de være skjermet der. Dersom de så vender tilbake til andre områder der det er mulig å drive fiskeri, kan det være positivt med vindfarmer både for bestanden og for fiskeriet.

Men det kan også tenkes at det kan bli en såkalt økologisk felle. At fisken tiltrekkes til parkene på grunn av støyen, men at den også bidrar til å hemme deler av adferden deres – enten ved at de spiser mindre, eller at de ikke klarer å reprodusere seg like godt. Det kan i neste omgang være negativt på populasjonsnivå. Der er egentlig det største spørsmålet: Hva skjer med fisk og andre dyr som tiltrekkes av vindparkene? Det har vi tenkt å forske mer på.

– Hva vet vi skjer med fisk som utsettes for støyforurensning?

– Vi har for eksempel sett at båtstøy kan endre adferd, det kan påvirke både beiting og reproduksjon negativt. Vi vet også at båtstøy likner litt på støyen fra vindturbinene – det er omtrent samme frekvensområde, og omtrent samme nivå. Men det er ikke gjort så mye forskning på akkurat støy fra havvind, så vi vet ikke ennå om denne kunnskapen er anvendelig også der.

Kunnskap fra olje- og gassinstallasjoner

– Er det forskjell på flytende og faste installasjoner når det gjelder hvor mye støy de avgir?

– Vi vet ikke, men det er ikke gitt at det blir verken mer stille eller mer støy. Dette jobber vi for å finne mer ut av, men det har hittil vært vanskelig fordi vi ikke har hatt så mye flytende installasjoner å forske på.

–Hva med oljerigger, de har jo stått der noen tiår nå?

– De avgir en del støy og tiltrekker fisk. Men vi vet ikke egentlig om støyen påvirker adferden til fisken. Det vi imidlertid vet, er at boreplattformer opererer på et geografisk begrenset område. Om det påvirker fisk lokalt negativt, er det ikke gitt at det vil ha mye å si på populasjonsnivå. Men husk at havvindparker potensielt vil dekke et betydelig større areal.

– Det vi konkret er bekymret for, er maskering, at lyden fra vindturbinene overdøver lydene fiskene er avhengig av for å forplante seg eller å spise.Karen de Jong

–Så dere jobber med å finne ut av alt dette. Hva bør vi være bekymret for?

– Det kritiske her er hvordan reproduksjonen påvirkes. Mange arter bruker lyd til reproduksjon, til å kommunisere, til å finne andre individer. Dersom en havvindpark legges tett innpå et gyteområde, kan dette bli påvirket.

Det vi konkret er bekymret for, er maskering, at lyden fra vindturbinene overdøver lydene fiskene er avhengig av for å forplante seg eller å spise. Nesten alle fisker hører lavfrekvent lyd, og vi vet at fisker tiltrekkes av vindparker. Men så vidt vi vet er det ikke støyen som tiltrekker dem.

Maner til varsomhet i gyteområder

– Hva med migrasjon? Mange pelagiske arter farter jo gjennom Nordsjøen og Norskehavet, hva skjer om de svømmer gjennom en summende havvindpark?

– Frykten der er for at om en havvindpark legges midt i en migrasjonsrute, kan fisken bli forvirret og ikke ville gå gjennom. Det er kanskje ikke vår største bekymring akkurat nå, fordi områdene som er foreslått ligger utenfor konsentrerte gytevandringer. I tillegg er det foreløpig ingen antydning av at pelagiske arter forstyrres av støy. Men det er ikke utenkelig, så det må også undersøkes nærmere.

– Finnes det «trygge» områder? Og hvordan finner vi dem?

– Hvor mye dette vil gjøre seg gjeldende, avhenger i stor grad av hvilket område man legger havvindparken til. Det vi i første omgang bør være mest varsom med, er gyteområder – der bør man være forsiktig med å bygge ut havvindparker. Men dette kan utbyggere til dels sjekke selv – vi har gytekart for flere forskjellige arter åpent tilgjengelig på Havforskningsinstituttet. Det bruker vi også i dag i seismikkrådgivning.

Skjermede områder eller økologiske feller?

Kunnskap fra olje- og gassinstallasjoner

Maner til varsomhet i gyteområder

Begrenset handlingsrom for Norge