Ekspertintervjuet

Johan Einar Hustad er professor ved Institutt for energi og prosessteknikk og direktør ved NTNU Energi, NTNU

– Hva er det med hydrogen som gjør det så viktig for den grønne omstillingen?

– Når du anvender hydrogen, får du bare utslipp av vann. Produksjonen kan gjøres i prinsippet helt uten utslipp av klimagasser – det gjelder både grønt og blått hydrogen.

– Interessen for hydrogen har jo gått i bølger, men det har liksom aldri blitt noe av. Hvorfor skal det være annerledes denne gangen?

– Først og fremst fordi vi har en større forståelse for alvoret i klimasituasjonen enn vi noen gang har hatt før. Klimamålene har fått større betydning etter Paris-avtalen. I tillegg vet vi mer om hvilke alternativer som passer best i de ulike sektorene, og vi ser at hydrogen vil måtte spille en viktig rolle i mange av dem.

– Hva er utfordringene?

– Det er flere. For eksempel knyttet til distribusjon: En utfordring har med tettheten til hydrogen å gjøre – den er lavere i forhold til naturgass. En annen er hvor høyt trykk du kan transportere gassen med gjennom rørsystemene. Sprøhet og lekkasjer er utfordringer her som det forskes på.

På mange områder mangler vi også et skikkelig distribusjonssystem. Vi har nesten 100.000 langtransportskip på havet hver dag. Skal de bytte til hydrogen, må vi ha både systemer for fremdrift og fungerende distribusjons- og lagersystem.

Trenger både pisk og gulrot

– Hva med produksjonen?

– Der er skala den største utfordringen. Norge forsyner i dag Europa med nærmere 25 prosent av deres naturgassforbruk. Skal vi bytte dette over til hydrogen, er det snakk om veldig store mengder.

Her har Norge en fordel med tanke på produksjon av blått hydrogen. Det kan skaleres opp raskere enn elektrolyse. Utfordringen er at for at det skal lønne seg, må det være et marked nedstrøms.

Elektrolyse er i utgangspunktet småskalateknologi som må skaleres opp gradvis. For grønt hydrogen snakker vi om mange, mindre anlegg, distribuerte systemer og i hovedsak desentralisert bruk og produksjon. Fordelen med grønt hydrogen er at du kan begynne med lokal produksjon og anvendelse, knyttet til en fabrikk eller trafikknutepunkt. For eksempel knyttet til ferger og rutebåter langs kysten i Norge.

– Hva trenger vi for å lykkes med å etablere en hydrogenøkonomi her i landet?

– Strenge miljøkrav, og insentiver for å oppfylle dem. Det er ikke nok å bare sette krav. Og det er ikke nok å bare pøse ut med insentiv. Det er kombinasjonen som gir resultater.

Dette intervjuet er gjort i forbindelse med vårt nye temanotat: Hydrogen som klimaløsning. Her finner du mer informasjon om ulike vippeelementer og vippepunkter, fortalt gjennom intervjuer med ledende forskere på området.

Les notatet her

Et godt eksempel: NOx-fondet. Strenge utslippskrav kombinert med et fond man kan søke til for å installere miljøvennlig teknologi.

Det er bra at staten finansierer demoanlegg, men de må gjøre mer. Innovasjon Norge og Enova er gode å ha, men vi må gjøre mer på infrastruktursiden skal dette bli en suksess. Vi har en lang kystlinje og en maritim industri med høy kompetanse. Det gir oss fantastiske muligheter til å teste ut ny teknologi på hydrogenfeltet.

Grønt eller blått hydrogen?

– EU heier frem eget grønt hydrogen. Foreløpig er det blått hydrogen som kan se ut som har størst potensial til å bli storindustri i Norge. Vil vi få solgt hydrogenet vårt?

– Den overordnede strategien i EU er jo å bli selvforsynt med energi. Samtidig: Ser man på mengdene det er snakk om her, ser man fort at dette ikke lar seg gjøre uten blått hydrogen. EU importerer 25 prosent av naturgassen sin fra Norge. Det utgjør 1800 TWh hvert år i energi fra naturgass bare herfra. Vi produserer under en tidel av det i elektrisk kraft i Norge hvert år. Det skal et veldig stort antall elektrolysører til for å erstatte det.

Samtidig er det ett moment vi ikke må glemme: Går vi 20-30 år tilbake og ser på sol- og vindkraftprisene den gangen, var de helt hinsides i forhold til dagens. Nå sitter folk og regner på prisen på hydrogenteknologi 20-30 år frem i tid. Det sier seg selv at det er en vanskelig øvelse.

Med økende skala, kan du få disse bratte læringskurvene med kostnader som går motsatt vei. Tenk på solceller og vindkraft i Tyskland: Det var egentlig for dyrt til å være lønnsomt. Men når man matet inn på strømnettet, fikk man betalt mer enn markedsprisen gjennom subsidier, og investeringene økte. Etter hvert ble subsidiene lavere, og det tvang frem bedre teknologi. Slik har solcelle- og vindteknologi blitt billigere. Sånn kan man gjøre med hydrogen også.