Kinas delegasjon til klimatoppmøtet i Glasgow er allerede i Storbritannia og skal være i gang med møter. Samtidig har Kina sluppet to høynivå-dokumenter om landets klimapolitikk fremover. Timingen er ikke tilfeldig, ifølge Yan Qin.

<2°C: – «1+N»-rammeverket kalles disse dokumentene som kom søndag 24. og tirsdag 26. oktober. Hva dreier dette seg om?

Ekspertintervjuet

Yan Qin er sjefsanalytiker ved Refinitiv. Hun er ekspert på karbonkvotehandel og har blant annet Ph.D.-grad fra Universitetet i Oslo.

Yan Qin: – «1+N»-rammeverket kan litt sammenliknes med EUs grønne giv og «Fit for 55», selv om Kinas planer er litt mer i startfasen og foreløpig mindre detaljerte. Avsenderen av disse dokumentene er kommunistpartiet og statsrådet. Det er viktig, for det skjer ikke så ofte. Det viser at dette er politikk av stor betydning, som skal iverksettes nedover i rekkene. Og det betyr at disse dokumentene setter absolutte ytre rammer for arbeidet når man skal lage mer detaljert politikk og tiltak for utslippstoppen og karbonnøytralitetsmålet. Man kan ikke gå utenfor disse rammene, hvis ikke de blir revidert fra høyeste hold.

Dette er altså snakk om høynivå-dokumenter: Kina har tidligere annonsert at de skal nå utslippstoppen før 2030, og være karbonnøytrale innen 2060. «1», som kom søndag, er de helt overordnete retningslinjene for hvordan disse målene skal nås. «N» står for de mer detaljerte handlingsplanene som skal følge, og som igjen vil danne grunnlaget for enda mer detaljerte handlingsplaner lenger ned i statsapparatet. Hvor mange «N»-planer som kommer, vet vi ikke nødvendigvis. Men det blir i alle fall ti stykker til – en for hvert hovedpolitikkområde, som kraftproduksjon, transport, nøkkelindustrier og så videre.

Ikke tegn til raskere kutt nå

– Så det som kom tirsdag var første «N»?

– Nettopp. Den tar for seg utslippstoppsmålet – hvordan Kina skal snu CO₂-utslippstrenden i løpet av de neste ti årene. Målet har altså tidligere blitt annonsert, det skal skje før 2030, og det ligger fast. Den følger for øvrig også den samme strukturen som jeg nevnte i sted, med sektorvise planer.

– Men er det noe nytt og oppsiktsvekkende i disse dokumentene? For eksempel om de nasjonalt bestemte bidragene, såkalte NDC, som alle landene skal levere før eller på COP?

– Det vi kan fastslå, er at alt det som er blitt sagt tidligere av Xi, er implementert i disse planene: Målene for 2025, 2030 og 2060 er ordrett gjengitt slik vi har hørt dem i løpet av det siste året. Og de utgjør i seg selv et høyere ambisjonsnivå enn Kinas forrige NDC fra 2016.

Mange hadde nok ønsket seg at de skulle love enda raskere utslippskutt, det ser vi ikke tegn til. Men det ligger altså an til at Kina kan levere nye nasjonalt bestemte bidrag, og at de i tråd med Paris-avtalen blir noe mer ambisiøse enn forrige gang.

– Utslippskurven kan snus i 2028-2029

– Vet vi noe mer konkret om når innen 2030 utslippstoppen nås?

– Det vi vet er at det kan være realistisk at det snur noe tidligere enn 2030. Det er teknisk mulig, det viser analyser gjort både av statlige forskningsinstitutter og uavhengige. Som jeg også nevnte sist vi snakket sammen. Derfor har mange pekt på 2028 eller 2029 som mulige kandidater. Men myndighetene har vært for forsiktige til å tidfeste det.

Samtidig ser det ut til at den pågående energikrisen faktisk endrer klimapolitikken litt. Mens retningslinjene ble sirkulert allerede i september, er handlingsplanen siden blitt revidert. Den revisjonen legger slik jeg leser det mer vekt på forsyningssikkerhet og en mer realistisk og «ordnet» overgang. Ordlyden skiller seg litt fra den vi finner i retningslinjene.

– Enkelte analytikere spekulerer i at Kina alltid bevisst undervurderer seg selv. Mens vestlige land kan levere «hårete mål» for å ha noe å strekke seg etter, er det utenkelig for Kina. Stemmer det?

– Absolutt, og dette er noe eksperter også i Kina påpeker. Det er nok delvis kulturelt betinget – det er ikke bra å måtte gå tilbake på mål du har erklært at du skal nå. Så man vil bare annonsere mål man mener det er svært realistisk å nå. Og det er også litt derfor Kinas målerklæringer alltid er veldig korte – bare én setning, ingen kontekst. Da kan du til gjengjeld mer eller mindre bare gå ut fra at det de sier kommer til å skje.

Lite sannsynlig at 2060-målet justeres

– Betyr det at vi kan håpe at de justerer målene snart likevel? Under COP26, for eksempel?

– Sjansen for at de endrer hovedmålene, spesielt 2060-målet, det er ikke veldig sannsynlig. Men det kan hende Kina forsterker sine forpliktelser på et konkret område, at de setter et spesifikt mål om fossilandelen i energiforbruket, om utfasing av fossile brensler, eller noe annet.

Kina legger ganske mye i COP26. Det er ikke tilfeldig at disse dokumentene slippes nå. Hadde ikke Kina brydd seg om COP26, ville de heller ikke brydd seg med å annonsere dem akkurat nå. De ønsker å vise seg som ledende på klimafeltet. Dette er taktikken deres satt ut i livet. Men vi må nok vente til de er i gang, til de har snakket med USAs delegasjon, før de begynner å spille ut kortene sine.

– Lauri Myllyvirta fra CREA synes dokumentene var vage og overlot overraskende mye til forvaltningsnivåene lenger nede i hierarkiet. Hva tenker du?

– Det er riktig at det ikke er satt noen klare, tallfestede mål som er egnet til å gi store overskrifter. Disse høynivådokumentene presiserer bare det som tidligere er annonsert. Men jeg tenker det handler litt om hvilke forventninger man har også.

Vi må for eksempel ikke glemme at alle disse dokumentene må harmonere med femårsplanverket, og det er stadig under revisjon. Man bør ikke skrive noe i «1+N»-rammeverket som det ikke er tatt høyde for i femårsplanen. Samtidig, når det er mer konkret, er det interessant. Som når de annonserer at de skal bytte ut 40 GW mer vannkraft i begge de to neste femårsplanene. Det betyr 80 GW på ti år. Alt i alt er tiltak i kraftsektoren og til og med kraftmarkedsreform blant områdene der man er mer konkret.

Venter metan-utspill

– Men er det grunn til å tro at det vil komme noen presiseringer og klare mål i løpet av COP?

– Ja, jeg venter faktisk det. Rent konkret på metan-området, tror jeg det er svært sannsynlig at vi vil få se en eller annen form for uttalelse. Siden EU og USA kom med en felles uttalelse om metan i september, og Kina har antydet at de også vil skru opp ambisjonsnivået på andre drivhusgasser.

Men igjen, dette handler mye om forventninger. Midt i den pågående energikrisen tror jeg det er svært usannsynlig at Kina vil årstallfeste utslippstoppen. På det feltet vil man bare tviholde på det som allerede er annonsert: Man kan tillate at kullforbruket og utslippene øker frem mot 2030. Samtidig har de altså annonsert at det skal legges under streng kontroll. Kina vil nok bygge flere kullkraftverk på kort sikt, nettopp for å avhjelpe forsyningssikkerheten. Men retningslinjene sier de i så fall må bygges etter de strengeste utslippskravene.