Kemfert er en markant skikkelse i tysk politisk debatt. Hun er professor og instituttstyrer ved det prestisjetunge DIW Berlin, hun har vært klimarådgiver for den tyske regjeringen, er eksternt medlem i FNs klimapanel og var også rådgiver for tidligere president for EU-kommisjonen, José Manuel Barroso.

Ekspertintervjuet

Claudia Kemfert er professor og instituttstyrer ved DIW Berlin.

I et kort, men skarpt brev publisert i Nature sist uke argumenterer hun for at «klimanøytralitet» er blitt så utvannet at det ikke lenger kan være et klimapolitisk mål. Vi har bedt henne forklare nærmere hva hun mener.

<2°C: – Hva er det som er så galt med «klimanøytralitet»? Hvorfor skal vi plutselig ikke bruke det?

Claudia Kemfert: – Det er flere grunner til det. For det første: Alt må nå handle om å redde klimaet, og det betyr at utslippene må i null. Ikke «netto null». For femten år siden var jeg rådgiver for den tyske regjeringen, og da argumenterte også jeg for «netto null» som et delmål på veien til nullutslipp. Men det vi har sett siden, er at begrepet er tøyd og misbrukt, det brukes til å rettferdiggjøre fantasifulle måter å «bokføre» utslipp på så vi kan fortsette som før. Om grønnvasking, rett og slett.

Innvendingen blir selvsagt at klimanøytralitet er bedre enn ingenting, at det er et politisk konsensusbegrep, og da er det bedre om vi ikke lager for mye bråk om det. Jeg er redd for at om vi lar dette passere uten å være enige om hva klimanøytralitet virkelig betyr, risikerer vi å mislykkes. Alle avtalene og erklæringene og klimamålene vil ikke bety noe som helst da.

– Dette er grunnen til at utslippene fortsatt øker

– Men må vi droppe hele prinsippet bak «netto null», eller klimanøytralitet, eller hva vi skal kalle det, bare fordi folk tukler litt med regnskapsføringen? Er ikke det å kaste ut babyen med badevannet?

– Det er jo nettopp dette som er problematisk med disse begrepene. Alle kan legge det de vil i dem. For Saudi Arabia betyr klimanøytralitet å kjøre på som før så lenge de kan «nøytralisere» utslippene sine. Det er ikke forenlig med å begrense oppvarmingen til «godt under» to grader fra før-industriell tid. Altså halvannengradersmålet.

Jeg frykter at dersom vi ikke definerer «netto null» så entydig at det harmoniserer med halvannengradersmålet, vil vi mislykkes. Og jeg vet ikke om det er mulig i praksis. Den gangen jeg jobbet for klimanøytralitet, opplevde jeg at det snart dukket opp paradoksale begreper som «ren diesel» eller «rent kull». grønnvaskingsbegreper som handlet om å gjøre det mulig å fortsette som før. Og vi har stilltiende akseptert dem. Det er grunnen til at utslippene fortsatt øker globalt.

– «Blått hydrogen» er egentlig grønnvasking

– Du er også negativ til karbonfangst og -lagring og blått hydrogen. Men kan vi nå klimamålene raskt nok uten å støtte oss til slike teknologier?

– Dette henger litt sammen med det forrige svaret mitt: Dette handler om bokføring. Blått hydrogen handler om å fortsette å utvinne fossile brensler for å lage hydrogen av det. Men selv med bortimot 100 prosent fangstrate i hydrogenproduksjonen skaper utvinningen av naturgass utslipp. Og studier viser stort sett at CCS ikke bare er dyrt og ineffektivt, det er rett og slett ikke klart at vi klarer å lagre alt karbonet trygt og for alltid. Og studier viser at selv om du gjør det, så fører CCS til miljøskade. Vi kommer ikke til null med blått hydrogen fordi vi kommer aldri til null med naturgass. Og vi må i null, ikke nesten null.

Blått hydrogen er blitt et populært begrep, men dypest sett er det egentlig grønnvasking det også. Vi kan bare bli totalt utslippsfrie hvis vi lar naturgassen ligge og erstatter den med fornybar energi.

– Gi opp regnskapstriksing, bytt til fornybart

– Men du finner nok av forskere også som frykter at vi ikke kommer dit i tide. Og da trenger vi negativ utslippsteknologi, så vi får bøyd utslippskurven tilbake igjen så raskt som mulig. Er det ikke lurt å dingle «netto null»-gulroten foran samfunnet da, så vi får finansiert utviklingen av slike i en fei?

– Igjen viser dette hva jeg mener er galt med hele «netto null»-ideen. Fordi vi kan bruke slike negative utslippsteknologier som alibi for å fortsette akkurat som før. Og klarer vi å utvikle slike teknologier, er det enda en grunn til å fortsette å slippe ut. Det er en tabbe. Det eneste som får oss raskt i null, er å gi opp den formen for regnskapstriksing og erstatte fossilt med fornybart så raskt som mulig.

Et annet problem med negativ utslippsteknologi generelt, er at det stort sett er umoden, eller ukjent teknologi. Vi kan ikke starte med det, og så satse på å kutte utslippene mer på sikt. Da blir det bare en unnskyldning for passivitet. Om noe, må vi gjøre det omvendt – kutte så hardt vi kan først, og så om noen tiår, dersom vi ser at avkarboniseringen har grenser, kan vi snakke om negative utslipp.

– Mye kjernekraft kjører på overtid

– Du er ikke begeistret for kjernekraft heller: Farlig og upålitelig, skriver dere i en fersk rapport, og i et innlegg på Cleantechnica i fjor skrev du at det var for tidkrevende og dyrt å bygge ny kjernekraft for å bidra til energiomstillingen. Kan vi ikke la kjernekraftverkene produsere strøm ut den forventede levetiden sin, og fase dem ut på sikt? Bør vi ikke prioritere å bygge opp nytt før vi legger dem ned?

– De fleste kjernekraftverkene kjører allerede på overtid. Det fremgår av rapporten vår. Det er snakk om å forlenge levetiden, men det fraråder vi sterkt. Det krever dyre oppgraderinger av konstruksjoner som i seg selv gir utslipp, og det vil skape enda mer avfall som må lagres, som også koster og øker risikoen for uhell. I tillegg øker risikoen for katastrofer jo eldre anleggene er. Selv om vi investerer store midler i nye sikkerhetstiltak. Jeg tror det er vanskelig for mange å ta inn over seg hvor fantastisk dyrt det er med kjernekraft. Til og med å legge ned reaktorer er ekstremt dyrt.

I stedet anbefaler vi å bygge ut mer fornybar energi, spare mer energi, og satse på energilagring. Vi må ikke bare endre produksjonen av energien, vi må bruke mye mindre energi, og vi må endre hele energisystemet vårt. Vi må fornye el-nettene, gjøre dem mer desentraliserte og fleksible. Alt dette krever også investeringer, men hvis vi dropper å bygge mer kjernekraft skal vi ha godt med penger tilgjengelig.

– «Bruke mindre energi» sa du?

– Ja, men dette handler også om å reformere energisystemet. Elektrifisere alt som kan elektrifiseres, fordi du sparer mest på å bruke strømmen direkte og eliminere unødvendig forbruk. Gjør vi det riktig vil vi på den ene siden øke etterspørselen etter elektrisitet, men primærenergietterspørselen vil samtidig halveres.