Stormen som herjet på Østlandet før helgen har forårsaket enorme ødeleggelser av skog. Bare i Sør-Aurdal kommune anslår ordfører Marit Hougsrud at det kan dreie seg om flere hundre tusen kubikkmeter tømmer som er blåst overende.

Ekspertintervjuet

Hanne Kathrine Sjølie er førsteamanuensis ved Institutt for skog- og utmarksfag, Høgskolen i Innlandet.

Dette er ikke vanlige værforhold på Østlandet, men med klimaendringene vi opplever nå må vi være forberedt på mer ekstremvær, også mer vind. Derfor må vi regne med å se mer av dette fremover, mener skogforsker Hanne Kathrine Sjølie fra Høgskolen i Innlandet. Men noe av ødeleggelsene kan unngås, sier hun.

<2°C: – Hvordan forebygger man sånt?

Hanne Kathrine Sjølie: – Aller først: Vi kan ikke hindre alle slike skader. Men vi kan redusere skadene ved hvordan vi skjøtter skogen. Måten vi forynger skogen på – altså når vi planter ny skog, hva slags treslag vi planter, og så videre. Skjøtting av skog handler i bunn og grunn om hvilke trær vi vil skal vokse opp og hvilke vi skal ta ut.

– Hvilke feil er det man gjør som gjør at slike ødeleggelser blir verre enn nødvendig?

– Det man ofte gjør, er at man prøver å ha en skjøtsel som er mest mulig lønnsom. Da hogger man gjerne ett område, og tar bort nesten alle trærne der, og så planter man nye trær. Da blir trærne veldig like, de har samme alder og er av samme treslag, typisk gran. Gran er etterspurt i markedet, det gir bra tømmer på relativt kort tid, og dermed god avkastning til skogbrukeren.

Flere treslag

– Hvorfor er det galt?

– Fordi da får du en mindre stabil skog enn du har hvis du har trær i ulike aldre, ulike høyder, og flere ulike treslag. En skog med mer variasjon er rett og slett mer stabil for vindfall og stormer.

Det er en avveining du som skogbruker må gjøre: Skal du satse på mest mulig tømmer på kortest mulig tid, og dermed høy nettoavkastning, eller skal du investere litt ekstra i å redusere risiko med andre typer treslag og måten man forynger skogen på?

– Hvilke andre treslag går det an å bruke? Og hva er det konkret som gjør skogen mer motstandsdyktig mot vind hvis man blander inn disse trærne?

– Det typiske til slike formål er løvtrær, spesielt bjørk, men også andre typer lauv, i tillegg til gran-furu blandinger. Granas røtter går ikke så dypt i jorda, noe som gjør den mer vindutsatt enn andre treslag.  

– Så hvorfor er det ikke flere som blander treslag?

– En viktig årsak, er at skogindustrien i Norge – de som skjærer plank og lager papir, er mest interessert i gran og furu. Dette er rette tresorter som lager gode planker. Bjørk går stort sett til ved i Norge, og det er ikke like interessant økonomisk. Derfor satser man gjerne heller på å holde løvtrærne nede, enn å bevisst la dem vokse mellom gran og furu. Det er også lettere og mer praktisk å skjøtte skog hvor trærne er like i høyde og treslag.

Viktig å tynne skogen jevnlig

– Men i andre land gjør man mer av dette?

– Ja, i Sverige og Finland, som er land vi ellers gjerne sammenlikner oss med, er det brukt mye bjørk også i industrien. Den største forskjellen er at vi ikke har etablert særlig verdikjeder for dette i Norge. Og så får vi en ond sirkel: Hvis skogeiere ikke tror de får solgt bjørketømmer, vil de heller ikke skjøtte skogen på den måten. Da blir det ikke bjørk av god kvalitet å få tak i, og da etableres det heller ikke noe industri som tar i bruk den ressursen.

– Er det andre skjøtselsmåter som kan bidra til å verne skog fra vinden?

– Det er viktig å tynne skogen, hvis ikke får man mange lange og tynne trær, og de er mer utsatt for vindfall. Det er viktig at man lar trærne bli litt tjukkere og kraftigere.

Og så gjelder det alltid at jo eldre skogen er, jo mer utsatt. I Norge hogger vi generelt ikke så intenst, og vi får stadig mer gammel skog. Det i seg selv øker sjansen for at vi får slike ødeleggelser når vinden blir kraftig.

– Men dersom man har gammel skog som ikke er skjøttet på årevis, kan man gå inn og «reparere den» på noen måte?

– Nei, generelt med eldre skog som ikke er skjøttet så mye, øker du faktisk risikoen for skader hvis du plutselig begynner. Derfor har du egentlig bare to valg: Enten la den stå, eller hugge hele. Går du inn for å tynne, er den veldig utsatt for vindfall. Du må skjøtte skogen fra starten av, og tynne nå og da.

Barkebilletrusselen

– Men hvis skogen først detter ned, øker risikoen for barkebilleangrep også?

– Ja, for mye av dette tømmeret som faller ned i en storm er komplisert å ta ut. Du må ha hogstmaskiner, du må ha folk, og slikt er gjerne travelt opptatt med å hogge annen skog andre steder. Dermed blir det fort til at det blir liggende mye død ved i skogen.

Granbarkebiller har vi en del av i skogen hele tiden, de angriper syke og svekkede trær, men friske trær går som regel fri. Kommer det masse død ved i et område, imidlertid, får vi plutselig masse barkebillemat. Da kan bestanden eksplodere.

Hvis man så på toppen av det får en tørkesommer, så vi får tørkestress og dårligere motstandskraft i ellers friske trær, kan det bli katastrofe. Det var dette vi så tidlig på 70-tallet i Norge – dødt virke i skogen etter en høststorm man ikke fikk ryddet etter, og flere tørkesomrer etterpå, og da tok barkebillene mange friske trær. Derfor er det viktig å unngå for mye dødt trevirke i skogen. Noe må du ha, for det er bra for naturmangfoldet, men ikke så mye at vi gjentar denne oppskriften. Og tørkesomrer har vi jo også økt risiko for med klimaendringene.

Påvirker skog som klimatiltak

– Apropos det: Det snakkes mye om skogen som karbonlager, og planting av skog som klimatiltak. Men hvis den tas av vinden, ryker vel det?

– Ja, dette viser risikoen ved å bruke gammel skog som karbonlager. Det kan gå fint en stund, men så virker det ikke så bra lenger når stormen treffer. I tillegg viser dette at vi ikke helt vet hva som skjer med skogen som karbonlager i et endret klima. Når man lager modeller for hvordan skogen dør, og lager prediksjoner for CO₂-utslippene som følger av det, er disse basert på tidligere tiders klima. Dersom slike hendelser skjer mer hyppig i fremtiden, endres det regnskapet. Dette er rett og slett litt nytt og ukjent terreng for oss.