Ekspertintervjuet: Negative utslipp – hvordan henter vi CO₂ fra atmosfæren?

Det kan hende det trengs atskillig mer omfattende tiltak for å oppnå negative utslipp enn planting av skog, skriver artikkelforfatterne.
– Alle FNs fire scenarioer som samsvarer med 1,5-gradersmålet innebærer at vi sannsynligvis må fange CO₂ fra atmosfæren i stor skala – såkalte negative utslippsteknologier, sier Helene Muri.
– I dag slipper vi ut drøyt 36 gigatonn CO₂ globalt i året. Selv om vi når nullutslipp i 2050 må vi likevel fjerne 5–15 gigatonn CO₂ hvert år netto, fordi vi har sluppet ut for mye CO₂ i mange år. Da har vi negative utslipp; altså vi fjerner mer CO₂ enn vi slipper ut i luften. «Negative emissions technology» forkortes til NET. De fleste NET-løsningene har store begrensninger, derfor må vi ta i bruk mange av dem. Her gjenstår mye forskning.
Slik forklarer Helene Muri de syv NET-løsningene i spesialrapporten fra FNs klimapanel:
1. Skogplanting
– Fotosyntesen gjør at trær fanger CO₂ fra luften. Men i dag er avskoging av tropisk skog større enn plantingen av ny skog. Mer skog vurderes som et nødvendig klimatiltak. Men utstrakt skogplanting kan gå utover det biologiske mangfoldet og fortrenge matproduksjon. Lokale forhold vil ofte avgjøre hva som har best effekt. Når vi snakker om skogplanting støter vi nemlig på det som kalles albedoeffekten. Forenklet kan vi si at effekten oppstår når sola treffer lys og bar mark. Da reflekteres sollys og varme tilbake til atmosfæren og oppvarmingen dempes. Det er en fordel når vi skal begrense oppvarmingen. Men mange trær er nokså mørke og dermed absorberer de mer varme enn barmark uten trær, og det øker oppvarmingen. Albedoeffekten er størst i områder med snø.
2. Biokull – å brenne rester av biomasse
– Dette går ut på å varme opp eller brenne tre og rester fra andre vekster – uten å tilføre oksygen. Deretter graves biokullet ned i jorden. Da fjernes CO₂ fra luften midlertidig, på samme tid som jorda tilføres næring. I gamle dager forbedret bøndene avlingene ved hjelp av biokull. Vi vet dessverre lite om hvor lenge vi klarer å beholde CO₂ i jorden. Det er en ulempe at selve prosessen – som vi kaller pyrolyse – er svært energikrevende.


