Tørken på kontinentet i fjor var ifølge Carbon Brief den verste på 500 år, skapte store problemer for jordbruket og bidro til økte matvarepriser og førte til flere og mer intense skogbranner. Varmen tok livet av minst 15.000 mennesker i Europa, ifølge anslag fra Verdens helseorganisasjon.

Ekspertintervjuet

Rasmus Benestad er forsker ved Meteorologisk institutt.

Varmen og tørken bidro også til å forsterke energikrisen forårsaket av Putins krig i Ukraina, som Energi og klima skrev i fjor: Vannkraftproduksjonen gikk kraftig ned. Elvevannet ble stedvis for varmt til å kjøle kjernekraftverk. Og lav vannstand i viktige transportelver som Rhinen gjorde det vanskeligere å transportere kull, og dermed gikk også kullkraftproduksjonen ned. 

Etter en uvanlig mild og tørr vinter advarer Det europeiske observatoriet for tørke (EDO) i sin siste rapport om forholdene for vannsikkerheten, jordbruket og energiproduksjonen i deler av Spania, Frankrike og det nordlige Italia. Kan Europa oppleve å se tilstander som i fjor også denne sommeren, med alt det innebærer? Vi spør Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt. 

– Vinternedbør betyr mye

<2°C: – Aller først: I Norge har snøsmeltingen i fjellene mye å si for vannstanden i vassdragene frem til høstnedbøren kommer. Men hva betyr vinternedbøren for vannforholdene i Europa? 

Rasmus Benestad: – Den betyr mye. For det første har du fjellområder som Alpene og Pyreneene, der snøsmelting – som du beskriver for Norge – jevner ut avrenningen i elvene utover våren og sommeren. Det er viktig for jordbruket i store deler av Europa.  

– Omtrent som i Norge? 

– Vel, i Norge er våren en ganske tørr årstid. I Europa har du områder der denne avrenningen fra fjellene ikke er like viktig, som er mer avhengige av at det kommer regn om våren. Derfor blir det spennende å følge med på hvilken vei​ vinden blåser og​ stormbanene går frem mot sommeren.

– Kan forsterke problemer som kommer

– Men hva betyr det at det er tørre forhold allerede? 

– Det betyr at det kan forsterke problemene som kommer. Høy fuktighet i bakken som holder seg frem mot sommeren, bidrar til å dempe temperaturøkningen. Da brukes energi på å fordampe fuktigheten, heller enn å varme opp bakken. Og når fuktighet fordamper, får du skyer som reflekterer solstrålene. Er det tørt, skjer ikke noe av dette. Får du da et høytrykkssystem som blir liggende, blir det enda varmere og tørrere. Derfor har fuktighet i bakken også stor betydning, både for jordbruket, energiproduksjonen og økonomien. 

– Så disse områdene er mer avhengige av mye nedbør fremover? 

– Ja, det må kompenseres opp. Det er litt som det vi så i fjor på Østlandet: Det var lite snø om vinteren, og det bidro til å gjøre sommeren tørrere også. Også litt fordi sommernedbøren ofte faller ganske nært ​kysten eller innsjøer ​der fuktigheten fordampes. 

Hva med El Niño?

– Og nå er La Niña offisielt over, melder amerikanske forskere, som samtidig sier at sannsynligheten for El Niño øker utover året. Kan det gjøre sommeren i Europa enda varmere? 

– El Niño har ikke så stor betydning for Europa. Forholdene i Europa avhenger av hvor lavtrykkene går, som påvirkes av jetstrømmene, som igjen påvirkes noe av El Niño. Men jetstrømmene har ikke så mye å si om sommeren, da er det mer direkte oppvarming fra solen og det vi kaller konvektiv nedbør som er viktig. Altså bygenedbør som er forårsaket av at fuktighet i bakken er fordampet, og som ikke transporteres så langt bort – den kommer ganske fort og er lokal. 

Så har du også lavtrykkssystemene som feier inn over kontinentet. Det var det som traff Tyskland og Belgia i flomkatastrofen sommeren 2021, da lavtrykkene ble sittende stille over samme område over tid. Du har også det som kalles atmosfæriske elver, en slags strøm av fuktighet mellom ulike typer luftmasser, som treffer ett sted og der det pøser ned vann. Men fuktigheten kommer i all hovedsak fra havet, og jo lenger inn i landet du kommer, jo lenger vekk kommer du fra fuktighetskilden. Derfor blir det spennende å følge med på utviklingen utover våren. 

– Sesongvarslene da, hva sier de? 

– De treffer ikke alltid så veldig godt for Nord-Europa, men vi ser uansett at det​ ifølge dem ikke er noe som tyder på at det kommer mer nedbør enn normalt. Det kan med andre ord bli hett og tørt i sommer også. Men som sagt: Det gjenstår å se. 

– Varmere om vinteren i nord, om sommeren i sør

– Det er en flerårig tørke i Europa, skriver Wired – hva innebærer i så fall det? 

– Vi har sett over tid at i deler av Europa, det vi kaller subtropene, blir det tørrere. Når de samme utfordringene skjer år etter år, eller flere ekstremhendelser skjer samtidig eller rett etter hverandre, forsterker problemene hverandre. Som i det sørvestlige USA, der du nylig hadde en voldsom tørke, deretter masse nedbør. Modellene viser at i Sør-Europa kan vi regne med tørrere og varmere somre. Der ser vi oppvarmingen først og fremst om sommeren, fordi det blir tørrere. Hos oss her i Norge ser vi kanskje at vinteren varmes opp fortest.

– Men vil en eventuell tørke i år bli verre fordi det var tørt også i fjor? 

– Nei, så enkelt er det ikke. Tørken er der fordi det er lite vann der og da. Så lenge det kommer et lavtrykk nå og da med vann – det er kanskje ikke alltid nok til å avslutte tørken, men det vil avhjelpe litt. 

Det er i så fall den vedvarende sirkulasjonen som skaper tørke eller ikke. For eksempel det som kalles Walker-sirkulasjonen, der oppstigning av varm luft og damp transporteres til et annet kontinent og faller som nedbør der. Det er blant annet det som bidrar til at Sahara er tørt, samtidig som vi har regnskog i Amazonas. Dersom vi ser en endring i det systemet, vil det være kjempeproblematisk for oss. Det er litt det som også er frykten for å hogge for mye regnskog, fordi vegetasjon er med på å holde på fuktighet. Så tilbake til spørsmålet ditt: Hvis du løfter blikket og ser på utviklingen over flere tiår, er det mulig at det har noe å si.