Anne Neumann forsker på energimarkeder, og har blant annet studert gassens rolle i det fremtidige energisystemet.

<2°C: – Hva tenker du om fremtidsutsiktene for eksport av norsk naturgass?

Anne Neumann:– De er uklare. Det vi kan si sikkert, er at naturgassens rolle er på hell i Europa. I alle de viktigste prognosene ser vi en økning av bruk globalt, men veksten skjer i Asia og Afrika sør for Sahara.

Sett fra et tysk perspektiv, er det vanskelig å se noen fremtid for naturgass overhodet. Ideen om naturgassen som et «brobrensel», at man skal gå veien om naturgass i energisystemet på veien fra kull til fornybart, er ikke holdbar lenger. Når kullet forsvinner helt, er gassen det neste som fases ut. Det er selvsagt klart at dette er ubeleilig for enkelte.

– Komplisert å erstatte naturgass i industrien

– Hva med hydrogen, da, hvilken rolle vil det spille i fremtiden? Og er det avgjørende om den er blå eller grønn?

– Jeg synes den fargediskusjonen om hydrogen er litt spesiell. Hydrogen er hydrogen. Hvis det faktisk er slik at grønt er så mye bedre enn blått, må vi samtidig snakke om rollen til kjernekraft – for kjernekraft kan brukes til å fremstille grønt hydrogen, men det er det av ulike grunner ikke så populært å snakke om.

Det vi kan observere er at kontinental-Europa er man store fans av nullutslipp, og etter min mening er utfordringen med blått hydrogen knyttet til kostnadene ved karbonfangst, -transport og -lagring. Dette systemet vil måtte være konkurransedyktig med energi fra fornybart. Det tror jeg blir vanskelig.

Personlig tror jeg hydrogen først og fremst vil ha en nisjefunksjon i transportsektoren og muligens også i industrien. Naturgass i de fleste andre sektorer kan man stort sett erstatte, men i industrien er det mer komplisert. Der sliter man med å finne alternativer. Når det kommer til hydrogenproduksjon, vet vi fortsatt for lite om hva som kreves av infrastrukturen – transport, rørledninger, lagring, og så videre. Her er det fortsatt mange åpne spørsmål.