De gjeldende dataene viser at utslippene har steget relativt jevnt 2014-2019. I det forrige datasettet er det i stedet en brå nedgang før kurven flater ut.
I innenriks sjøfart forøvrig viste 2020-tallene en nedgang i utslippene fra 2013 og fremover. I det oppdaterte settet er det en mindre uttalt nedgang fra 2015-2017 før det snur.
– Ville oppdaget feilen raskere om den rammet landtransport
– Er det andre områder vi ser at det er gjort feil tidligere?
– Ja, også for autodiesel er det gjort korreksjoner, både for nyttelast og personbiler. Det er uklart om dette henger direkte sammen med rapporteringsfeilen som er gjort for MGO, men vi tror det er samme grunn. I alle områder som involverer diesel er det altså blitt underrapportert. Feilen for landtransport er imidlertid mye mindre – bare 3 prosent opp, sammenliknet med 35 prosent for kysttrafikk og 157 prosent for fiske. Personlig tror jeg at om feilen hadde vært større innenfor landtransporten, hadde den blitt oppdaget tidligere.
Ellers er det noen litt rare avvik fra fjoråret på oppvarming i bygg. Der gjorde 2020-dataene et litt rart hopp. Det kan komme av at man har gjort noen oppdateringer i forbindelse med utfasingen av fossil fyringsolje. Ellers er det også noen mindre endringer i utslippstallene i forbindelse med olje- og gassutvinning.
– SSB gjør også et stort nummer av åpresisere at det er usikkerhet i dataene?
– Det er interessant i seg selv at de bruker tre avsnitt på å skrive om dette. De viser også en figur hvor de plotter de reviderte totaltallene mot de tidligere tallene, med feilmarginene angitt. Og vi ser at de reviderte tallene stort sett akkurat befinner seg innenfor feilmarginene. Riktignok helt på ytterkanten av båndene.
– Vanskelig å estimere usikkerhet
– Men gjøres det noe for å redusere den usikkerheten?
– De sier jo at de jobber kontinuerlig med det. Og det viktigste er at de gjør en skikkelig jobb med å korrigere feil når de blir oppdaget. Samtidig er det et faktum at det er utfordrende å beregne usikkerhet med slike data.
– Hvorfor?
– Det er noe helt annet hvis du skal beregne usikkerheten på målinger av temperatur eller vannstand. Måler du én gang, får du ett tall. Måler du en gang til, får du gjerne et annet. Men måler du mange ganger, får du en fordeling som gjerne samler seg omkring én verdi. Da kan du si noe om sikkerheten av at det du faktisk prøver å måle har akkurat den verdien.
Men når dataene dine er rapportert inn fra andre kilder, hjelper det ikke om du ringer dem gjentatte ganger og ber dem om å få tallet på nytt. Da vil du bare få samme tallet, men det kan fortsatt være feil. Og det kan være mange grunner til det – at de i andre enden bruker en dårlig metode, at de måler korrekt, men bare slurver i rapporteringen, eller at de gjør antakelser som er feil. Det er vanskelig å tallfeste, så må man forsøke å estimere usikkerheten, og det er en utfordrende øvelse.
Palmeoljeutfasing, Sverdrup-effekten og vannkraft
– Hvis vi ser på utslippstallene ellers: SSBs historie er at elektrifisering og forbud mot fossil fyringsolje hjelper. Hva tenker du?
– Utfasing av fyringsolje er noe vi har sett effekten av i en årrekke allerede, så dette er ikke overraskende. Elektrifiseringseffekten henger først og fremst sammen med åpningen av Johan Sverdrup-feltet, noe vi har kommentert tidligere. Dette feltet var elektrifisert fra starten av, og derfor kunne oljeproduksjonen øke mye samtidig som utslippene fra selve utvinningen totalt sett gikk ned.
– Og så en koronaknekk i personbilutslippene …
– Ja, og som SSB minner om blir den litt mindre imponerende av at det foregår utfasing av palmeolje i biodrivstoff. Det betydde at mindre biodrivstoff ble blandet inn i fjor.
– Davi snakket sammen i desemberi forbindelse med Global Carbon Budget, ventet dere en mindre koronaknekk i Norge enn vi så i andre land. Har det slått til?
– Ja, vi så jo mange av de samme tendensene allerede da – endring i strømforbruk hadde liten effekt, på grunn av vannkraftandelen i Norge, personbiltrafikken gikk mindre ned, Sverdrup-effekten var der allerede, og så videre. Det vi manglet gode data på var industrien, og så hadde vi jo da ikke oversikt over omfanget av MGO-feilen, eller om det var en feil – vi bare registrerte at det forelå motstridende informasjon fra to kilder. Uansett var det forventet at utslippsknekken for Norge 2020 ventet skulle bli mindre uttalt enn i andre vestlige land. Men den ble altså enda mindre enn det vi trodde.
