Ekspertintervjuet: Venter mer batterier på el-nettet

– Hva med i tilknytning til variabel kraftproduksjon? Det ser man jo en del av i utlandet.

– Her gir batterier en viss regulerbarhet i kraftproduksjonen. Det er grunn til å tro det kommer mer også av det i Norge. Det ligger en melding ute på høring hos oss om et solkraftverk der man også ser på muligheten for batterilagring.

Batterier på byggeplasser

– Er det noe sted dere ser det er mer behov eller nytte for batterier i fremtiden? Hos kunder, i distribusjonsnettet, hos produsenter, hos Statnett?

– Der har jeg ikke noe krystallkulesvar, men vi følger med. Og vi har en forventning om at det kommer til å bli mer utbredt. Batterier er jo som poteter – de har mange ulike bruksområder som kan dra nytte av ulike kvaliteter. Jeg nevnte spenningsregulering, der vet vi batterier er en interessant løsning for de som driver nettene. Og selvsagt der man har midlertidig behov for større effekt enn det nettet kan levere. Jeg nevnte fergekaier, men byggeplasser er også et område der jeg ser for meg at dette vil bli mer utbredt, når man får mer bruk av elektriske anleggsmaskiner. Det vil kanskje ikke være noe poeng i å dimensjonere nettet rundt en anleggsplass for å lade anleggsmaskinene bare i byggeperioden. Da kan det være mer fornuftig med batterier, som man kan flytte til neste anleggsområde etter at byggeperioden er ferdig.

Og så har man enkelte kunder som har spesielle forbruksmønstre der man er avhengig av å ta ut veldig høy effekt i korte perioder. Da kan gi økonomisk mening å benytte seg av et batteri og fordele ut forbruket og unngå investeringer i nett, ved å unngå å trekke for høy effekt fra nettet. Det kan også gjelde kunder som produserer egen strøm, for eksempel med solceller på taket. Da kan man bruke et batteri til å flytte solstrømmen til tider hvor man har mer behov for den selv og man reduserer sin egen belastning på nettet.

Teknologiske barrierer

– For å spare effekttariff? Men er det nyttig for resten av oss?

– Ja, målet for alle oss under NVE-paraplyen er jo å lage og håndheve reguleringer sånn at kostnadene til brukerne sammenfaller med kostnadene for samfunnet. Hvis du trekker høy effekt en gang i måneden krever det noe av nettet. Og det har det en kostnad, selv om du ikke bruker mange kilowattimer hver gang. Det er derfor vi trenger for eksempel effekttariffer. Hvis nettet er priset riktig, vil man kunne få utløst batteriprosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og som kan spare kostnader for fellesskapet fordi kundene er mer fleksible på når og hvor mye de belaster nettet.

– Hvilke utfordringer gjenstår for å gjøre batterier mer utbredt i elnettet? Er det noen problemer som må løses? Eller er det bare oppside?

– Vi tror jo, som vi har sett for andre typer energiteknologier, at kostnadene vil fortsette å falle. Alle analyser tyder jo på det samme. Vi ser at batterier blir mer reelle alternativer enn tidligere i flere og flere tilfeller. Det er en trend vi tror vil fortsette, så dette vil på helt naturlig vis bli mer utbredt.

Så er det selvsagt noen teknologiske barrierer som må overkommes hvis vi skal utnytte potensialet til det fulle. Ett eksempel er å ta i bruk batteriene i elbilparken. Det står nå ganske mange hundre tusen batterier parkert som i teorien kan knyttes til elnettet og gjøre nytte for seg der. Slik såkalt V2G, vehicle-to-grid-teknologi, er løsbart, men det krever tilrettelegging fra blant annet bilindustrien.

Mangler erfaring

– Hva med regulatoriske floker? Blir det krøll for dere med masse batterier på nettet?

– Et poeng er hvordan man prioriterer de ulike tjenestene fra batteriene. For eksempel kan det være lønnsomt for en som eier batteri å handle og selge på prisforskjeller i markedet, såkalt energiarbitrasje. Men du kan samtidig bruke batteriet til for eksempel spenningsregulering, og samtidig deltar på det nasjonale balansemarkedet. Men det krever at aktørene tenker gjennom brukbare teknisk-praktiske løsninger for hvordan batteriene kan brukes best mulig for at de kan gi mest mulig nytte for seg når investeringen er tatt.

Vi trenger nok litt mer erfaring med batterier før det vil bli mer utbredt blant for eksempel nettselskap. Vi i NVE og RME ønsker jo et mer effektivt energisystem og kraftnett. Da ønsker vi jo at batterier tas i bruk der de er kostnadsmessig effektive, sammenliknet med å investere i nytt strømnett. Samtidig ser vi at nettselskapene mangler litt erfaring, og de må kunne stole på teknologien. Vi vet at batterier kan levere i noen bestemte situasjoner, men vi må også kunne kreve at de leverer det de må når det virkelig gjelder. Det er også en barriere. Derfor er det naturlig at nettselskapene vil fortsette å teste en del før det tas i bruk i full skala.

– Trenger standarder for V2G

– Men krever dette noe litt mer håndfast standardisering av teknologien? Har vi tilstrekkelig sånt på plass?

– I praksis er ikke batterier noe annet enn forbruk når det lader og produksjon når det mater ut. De standardene for utmating vil sannsynligvis være likt som fra for eksempel et solcelleanlegg. Sånt sett er ikke dette egentlig noe nytt, slike uttak og leveranser har vi også i dag.

Men med for eksempel V2G er det litt annerledes. Det kommer nye krav fra EU om det skal stilles en del krav til informasjon og at det tilgjengeliggjøres for aktører og brukere. Dermed skal det i praksis legges til rette for at man kan ta i bruk batterier litt enklere.

– Så vi kan snart kjøpe batterier og spekulere på kraftprisene?

– Jeg vil jo ikke tro at Hvermannsen går og følger med på når det kan være lurt å slå til med litt balansekraft i reservekraftmarkedet. Så jeg tror det trengs et bredere aktørbilde for å få utløst potensiale i akkurat den ressursen. Her kommer det vi kaller aggregatorer, tredjeparter som faktisk vet hva de driver med i markedet, og som kan utnytte dette produktet for resten av oss som kjøper batterier. Og der er det nok litt byråkrati som skal på plass før alt vil fungere. Men det er noe jeg vet de jobber med på RME.