Vannkraftmagasinene har fungert som energilagring i norske el-nett. Men stadig oftere ser vi at store batterier kobles til el-nettet, forklarer Hole. For eksempel tilknyttet kraftproduksjon, i ladeanlegg til elbiler i private garasjer, og hos bedrifter som har behov for å dra høy effekt i korte perioder.

Ekspertintervjuet

Jarand Hole er overingeniør ved energi- og konsesjonsavdelingen i NVE.

<2°C: – Er batterier i dag knyttet til elnettet i særlig grad?

Jarand Hole: – Jeg vil ikke si det, men det begynner å dukke opp en del prosjekter. Foreløpig er det nok snakk om et hundretalls, men vi har ikke full oversikt over alt som rører seg. Da snakker vi selvsagt om stasjonære batterier, rullende batterier har vi jo flere hundre tusen av.

Det vi ser tydelig, er at det er flere og flere som begynner å teste ut batterier. Noen i mindre skala, som er knyttet til anlegg bak strømmåleren. Så er det noen få større prosjekter, foran måleren.

Løser problemer i el-nettet

– Hva brukes batterier til i disse prosjektene?

– De mindre anleggene er typisk knyttet til ladeanlegg for elbil i garasjer. Prosjektene ute i distribusjonsnettet, er det gjerne nettselskaper som står bak. De tester ut og prøver å gjøre seg kjent med hvordan batterier kan hjelpe til å løse ulike situasjoner i nettet. For eksempel der man sliter med for lav spenning. Nettselskapene er jo pålagt å levere strøm med rett kvalitet ut til kundene.

Da kan man plassere ut batterier strategisk, gjerne i ytterkanten av nettet, og bruke dem til å heve spenningen. Det kan fungere som alternativ til å oppgradere strømnettet, som ofte vil koste en hel del.

Et annet eksempel vi ser der batterier er knyttet til nettet, er på fergekaier. Når du skal lade fergen mellom overfarter har du behov for veldig mye kapasitet og effekt. Samtidig kan det hende det gir liten mening å oppgradere hele nettet for å levere den effekten bare ute på kaien. Eller man ser at det går raskere å installere batteri enn å bygge ut el-nettet i området. Med et batteri som lader mens fergen er i overfart, kan du dumpe over en stor mengde energi når fergen ligger til kai. Da fungerer batteriet som en slags buffer mot strømnettet.

– Hva med i tilknytning til variabel kraftproduksjon? Det ser man jo en del av i utlandet.

– Her gir batterier en viss regulerbarhet i kraftproduksjonen. Det er grunn til å tro det kommer mer også av det i Norge. Det ligger en melding ute på høring hos oss om et solkraftverk der man også ser på muligheten for batterilagring.

Dette intervjuet er gjort i forbindelse med vårt nye temanotat Batterier som klimaløsning.

Les hele notatet her

Last ned PDF her

Batterier på byggeplasser

– Er det noe sted dere ser det er mer behov eller nytte for batterier i fremtiden? Hos kunder, i distribusjonsnettet, hos produsenter, hos Statnett?

– Der har jeg ikke noe krystallkulesvar, men vi følger med. Og vi har en forventning om at det kommer til å bli mer utbredt. Batterier er jo som poteter – de har mange ulike bruksområder som kan dra nytte av ulike kvaliteter. Jeg nevnte spenningsregulering, der vet vi batterier er en interessant løsning for de som driver nettene. Og selvsagt der man har midlertidig behov for større effekt enn det nettet kan levere. Jeg nevnte fergekaier, men byggeplasser er også et område der jeg ser for meg at dette vil bli mer utbredt, når man får mer bruk av elektriske anleggsmaskiner. Det vil kanskje ikke være noe poeng i å dimensjonere nettet rundt en anleggsplass for å lade anleggsmaskinene bare i byggeperioden. Da kan det være mer fornuftig med batterier, som man kan flytte til neste anleggsområde etter at byggeperioden er ferdig.

Og så har man enkelte kunder som har spesielle forbruksmønstre der man er avhengig av å ta ut veldig høy effekt i korte perioder. Da kan gi økonomisk mening å benytte seg av et batteri og fordele ut forbruket og unngå investeringer i nett, ved å unngå å trekke for høy effekt fra nettet. Det kan også gjelde kunder som produserer egen strøm, for eksempel med solceller på taket. Da kan man bruke et batteri til å flytte solstrømmen til tider hvor man har mer behov for den selv og man reduserer sin egen belastning på nettet.

Teknologiske barrierer

– For å spare effekttariff? Men er det nyttig for resten av oss?

– Ja, målet for alle oss under NVE-paraplyen er jo å lage og håndheve reguleringer sånn at kostnadene til brukerne sammenfaller med kostnadene for samfunnet. Hvis du trekker høy effekt en gang i måneden krever det noe av nettet. Og det har det en kostnad, selv om du ikke bruker mange kilowattimer hver gang. Det er derfor vi trenger for eksempel effekttariffer. Hvis nettet er priset riktig, vil man kunne få utløst batteriprosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og som kan spare kostnader for fellesskapet fordi kundene er mer fleksible på når og hvor mye de belaster nettet.

– Hvilke utfordringer gjenstår for å gjøre batterier mer utbredt i elnettet? Er det noen problemer som må løses? Eller er det bare oppside?

– Vi tror jo, som vi har sett for andre typer energiteknologier, at kostnadene vil fortsette å falle. Alle analyser tyder jo på det samme. Vi ser at batterier blir mer reelle alternativer enn tidligere i flere og flere tilfeller. Det er en trend vi tror vil fortsette, så dette vil på helt naturlig vis bli mer utbredt.

Så er det selvsagt noen teknologiske barrierer som må overkommes hvis vi skal utnytte potensialet til det fulle. Ett eksempel er å ta i bruk batteriene i elbilparken. Det står nå ganske mange hundre tusen batterier parkert som i teorien kan knyttes til elnettet og gjøre nytte for seg der. Slik såkalt V2G, vehicle-to-grid-teknologi, er løsbart, men det krever tilrettelegging fra blant annet bilindustrien.

Mangler erfaring

– Hva med regulatoriske floker? Blir det krøll for dere med masse batterier på nettet?

– Et poeng er hvordan man prioriterer de ulike tjenestene fra batteriene. For eksempel kan det være lønnsomt for en som eier batteri å handle og selge på prisforskjeller i markedet, såkalt energiarbitrasje. Men du kan samtidig bruke batteriet til for eksempel spenningsregulering, og samtidig deltar på det nasjonale balansemarkedet. Men det krever at aktørene tenker gjennom brukbare teknisk-praktiske løsninger for hvordan batteriene kan brukes best mulig for at de kan gi mest mulig nytte for seg når investeringen er tatt.

Vi trenger nok litt mer erfaring med batterier før det vil bli mer utbredt blant for eksempel nettselskap. Vi i NVE og RME ønsker jo et mer effektivt energisystem og kraftnett. Da ønsker vi jo at batterier tas i bruk der de er kostnadsmessig effektive, sammenliknet med å investere i nytt strømnett. Samtidig ser vi at nettselskapene mangler litt erfaring, og de må kunne stole på teknologien. Vi vet at batterier kan levere i noen bestemte situasjoner, men vi må også kunne kreve at de leverer det de må når det virkelig gjelder. Det er også en barriere. Derfor er det naturlig at nettselskapene vil fortsette å teste en del før det tas i bruk i full skala.

– Trenger standarder for V2G

– Men krever dette noe litt mer håndfast standardisering av teknologien? Har vi tilstrekkelig sånt på plass?

– I praksis er ikke batterier noe annet enn forbruk når det lader og produksjon når det mater ut. De standardene for utmating vil sannsynligvis være likt som fra for eksempel et solcelleanlegg. Sånt sett er ikke dette egentlig noe nytt, slike uttak og leveranser har vi også i dag.

Men med for eksempel V2G er det litt annerledes. Det kommer nye krav fra EU om det skal stilles en del krav til informasjon og at det tilgjengeliggjøres for aktører og brukere. Dermed skal det i praksis legges til rette for at man kan ta i bruk batterier litt enklere.

– Så vi kan snart kjøpe batterier og spekulere på kraftprisene?

– Jeg vil jo ikke tro at Hvermannsen går og følger med på når det kan være lurt å slå til med litt balansekraft i reservekraftmarkedet. Så jeg tror det trengs et bredere aktørbilde for å få utløst potensiale i akkurat den ressursen. Her kommer det vi kaller aggregatorer, tredjeparter som faktisk vet hva de driver med i markedet, og som kan utnytte dette produktet for resten av oss som kjøper batterier. Og der er det nok litt byråkrati som skal på plass før alt vil fungere. Men det er noe jeg vet de jobber med på RME.