Forskning har lenge vist at det er en viss forskjell i holdninger til klimapolitikk blant menn og kvinner. Disse forskjellene er ikke noe unikt for Norge. Men de er relativt stabile, og forklaringene har vært mange, for eksempel:

• Menn er overrepresentert i yrker som er utsatt for såkalt overgangsrisiko. Som kompetansebehovsutvalget sier det: Menn må omstille seg mest.
• Kvinner tar større sosialt ansvar, og det påvirker holdningene til trusler mot hjem, familie og eldre.

Vi snakker med

Ingvild Zinober er doktorgradsstipendiat ved European University Institute.

Men det kan være en alternativ forklaring også: Noen forskere har pekt på at forskjellene også kan ha noe med kjønnsidentitet å gjøre. Dersom klimaengasjement oppfattes som noe som er litt feminint, kan det gi noen menn en aversjon mot å engasjere seg.

Ingvild Zinober har brukt data fra Norsk medborgerpanel til å se om det er noen sammenheng mellom klimaholdninger og hvor feminin eller maskulin man oppfatter seg. Og finner støtte til den teorien.

Ingvild Zinober: – Da observerte jeg noe overraskende: Maskulinitet og femininitet henger sammen med menns holdninger til klima og miljø: Jo mer feminine de oppfatter seg selv, desto mer opptatt er de av klima og miljø, og jo mer maskuline de oppfatter seg selv, desto mindre opptatt er de av det. Disse forskjellene ser jeg imidlertid ikke hos kvinner.

Det jeg prøver på nå, er å forklare disse funnene. Fra tidligere forsking på kjønn og maskulinitet vet vi at menn, spesielt i visse sterkt maskuline grupper, søker å unngå å bli stemplet som for feminine. Dersom vi i vårt samfunn assosierer klima- og miljøarbeid med femininitet, kan menn trekke seg fra klimaengasjement for å bevare sin status. Men, hvis klima- og miljøarbeid kan knyttes til maskulinitet og status, som med teknologisk avanserte elbiler, endres bildet. Dette er komplekst, og jeg er fortsatt i ferd med å utforske disse dynamikkene fullt ut. Det ligger noe der, men det er ikke så lett å forstå akkurat hva det er.

Hvor feminin er du på en skala fra 1 til 10?

<2°C: – Kan du si litt om hva den «selvrapporteringen» av maskulinitet og feminitet gikk ut på?

– Det blir målt ved at deltakerne blir spurt noe sånt som «Tenk på deg selv og de kvalitetene du identifiserer med. I hvilken grad har du feminine kvaliteter?» Det måles på en skala fra null til ti. Det samme gjøres for maskuline kvaliteter. Det er altså to separate skalaer.

Det gir oss et bilde på hvordan de ser på seg selv sammenliknet med andre: Noen oppfatter seg som svært maskuline, noen kanskje som mer feminine. Menn og kvinner grupperer seg generelt svært ulikt, men det er også en betydelig variasjon innenfor disse gruppene. Denne variasjonen er avgjørende. Menn som scorer mellom to og fire på femininitetsskalaen har mye høyere sannsynlighet for å bry seg om klima enn de som scorer null.

– Er det andre områder der vi ser tilsvarende samsvar mellom kjønnsidentitet og holdninger?

– Generelt kan jeg si at tidligere forskning viser at det er et kjønnsgap i partivalg og politiske holdninger. Vi ser det gjerne om problemstillinger som knyttes til «new politics»-dimensjonen. Altså det som krysser den tradisjonelle venstre-høyre-aksen, som gir opphav til mange nye partier i Europa, og som vi har sett har blitt mer relevant de senere årene. Vi har også sett det i USA: De som identifiserer seg som mer feminine, har større sannsynlighet for å stemme på Demokratene. Spesielt i presidentvalget i 2016, hvor Donald Trump vant, fant forskerne at menn med sterk maskulinitet og lav femininitet hadde høyest sannsynlighet for å stemme på ham. Men det er viktig å understreke at det ikke er noe forskning på om kjønnsidentitet kan forklare disse forskjellene.

Maskulin overkompensering

– Men det er forsket på om menn kan endre mening dersom de utsettes for det de opplever som trusler mot maskuliniteten sin? For eksempel hvis de blir fortalt at de har feminine trekk?

– Ja, det er noe eksperimentell forskning fra USA som viser at menn som utsettes for slike maskulinitetstrusler kan endre holdninger. For eksempler ble noen menn i slike eksperimentelle settinger mer positive til Irak-krigen. Forskere har knyttet dette til det de kaller maskulin overkompensering: Menn som opplever slike maskulinitetstrusler, prøver på en måte å gjenvinne den tapte maskuliniteten sin ved å overkompensere.

– Men hvordan overkompensere? Og hva går disse eksperimentene ut på?

– For eksempel kan eksperimentgruppen måtte gjennomføre handlinger som å påføre seg selv neglelakk eller flette hår. For å være sikker på at det har effekt, må du ha en kontrollgruppe som gjør en liknende handling, men som har en helt ulik kjønnet assosiasjon. Det kan for eksempel være å flette tau i stedet for hår.

Etterpå får de gjerne et valg, for eksempel i en av studiene sto det mellom å løse matteoppgaver, eller slå på en boksesekk. Da var det flere av de som hadde gjort den kjønnsladete, «feminine» oppgaven som heller ville slå på boksesekken. Det er viktig å understreke at dette er eksperimentelle settinger. Du kan ikke uten videre overføre resultatet på virkeligheten. Men det er jo interessante funn.

Størst kjønnsgap blant yngre voksne

– Tilbake til forskningen din. Er det noe forskjell i alder også? Er det de godt voksne eller de unge som er mest skeptisk til klimatiltak?

– Surveydata viser at gapet i holdninger til klima og miljø er større blant yngre voksne. Men det er vanskelig å si om det er fordi yngre jenter bryr seg mer enn eldre jenter, eller om yngre gutter bryr seg mindre enn eldre gutter.

– Men … og jeg sier ikke at forskningen din viser det, men det er jo et inntrykk jeg sitter igjen med … det er jo helt vilt dersom noen menn ikke bryr seg om klimaet fordi de synes klimasaken er for feminin?

– Først og fremst handler dette om at vi mennesker ikke nødvendigvis er helt rasjonelle når vi handler politisk. Vi stemmer ut fra følelser, identitet og erfaring. Det var også litt av grunnen til at jeg ville studere nettopp holdninger til klima og miljø – fordi klimaendringene rammer begge kjønn. Det handler ikke om en kjønnsbasert egeninteresse. Når vi da likevel finner et kjønnsgap, synes jeg det er viktig å finne ut hva det kommer av.

Mitt neste steg er å eksperimentelt teste om maskulinitetstrusler kan påvirke menns holdning til klima- og miljøsaker, men først må jeg finne forskningsmidler.