I en ny artikkel i Nature Sustainability har Lenton og forskerkollegene hans analysert bosettingsmønstre mot klima verden over. Hensikten har vært å måle den menneskelige kostnaden ved global oppvarming. De har tatt utgangspunkt ikke i noe ekstremscenario, men en global oppvarming på 2,7 °C – altså omtrent det vi styrer mot i dag. Det de finner, er at oppvarmingen allerede nå gjør at 600 millioner mennesker lever utenfor den klimanisjen menneskeheten gjennom historien stort sett har levd innenfor. Det kan få dramatiske konsekvenser, mener professor Tim Lenton:

Dersom vi klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, kan mye være reddet. Men det er ikke det vi styrer mot. Allerede nå lever altså rundt 9 prosent av jordens befolkning utenfor denne grensen. Ved århundrets slutt, gitt at vi ikke endrer politikken mer drastisk enn det dagens klimamål legger opp til, vil en tredel av jordens befolkning gjøre det samme. Det vil etter alt å dømme gi dramatiske følger for global matforsyning, migrasjon og konflikter. Det vil påvirke oss alle, sier Lenton.

Vi snakker med

Tim Lenton er professor ved University of Exeter og direktør ved Global Systems Institute.

<2°C: – Først, kan du kort beskrive hva du mener med klimanisje?

Tim Lenton: – Begrepet handler om hvordan menneskelige populasjoner er avhengige av en bestemt temperatur og nedbør. Denne avhengigheten har vært bemerkelsesverdig lik gjennom årtusenene, og ligger vanligvis rundt 12 grader Celsius som gjennomsnittlig årlig temperatur. Hvis vi tegner en graf som viser befolkning plottet mot disse snittemperaturen, er den største toppen rundt den temperaturen. Det er også en annen «topp» på grafen rundt 25 grader, som hovedsakelig er konsentrert i områder med monsun-klima. Folketallet synker kraftig ved høyere gjennomsnittstemperaturer. Vi definerer alt over 29 grader som gjennomsnittlig årlig temperatur som utenfor nisjen.

– Og temperaturene imellom?

– De er vanligvis mer assosiert med tørrere klima. Så her kommer nedbøren inn.

– Livstruende

– Hva skjer når, som dere skriver i artikkelen, to milliarder mennesker bor utenfor denne nisjen i 2030?

– Som sagt har steder med høyere gjennomsnittstemperatur vanligvis hatt lav befolkning. Når mennesker lever under slike forhold, er de først og fremst mer utsatt for ekstremtemperaturer. Vi vet fra før at høye gjennomsnittstemperaturer korrelerer ganske godt med høye ekstremtemperaturer. Enten veldig varme tørre ekstremer eller høyere temperaturer kombinert med høy luftfuktighet. Slike ekstremtemperaturer kan være helseskadelige. Ved temperaturer så lave som 28 grader Celsius, er effekten av svette for å kjøle ned kroppen mindre effektiv, når fuktigheten er høy. Og ved 35 grader kan varmen bli livstruende, spesielt for sårbare personer.

Men i tillegg til trusselen mot menneskers helse, sier klimanisjen også noe om tilgjengeligheten av mat og vann. Husdyr og dyrkbare vekster har også klimanisjer, og siden de fleste dyr brukt til mat er pattedyr, har de stort sett den samme nisjen som mennesker. All forskningen vi har gjennomgått, viser også at avlinger av typiske matvekster har en tendens til å nå topp produktivitet innenfor menneskenisjen.

– Skjevfordelt befolkningsvekst

– Ifølge artikkelen vil det i 2030 være 1,2 milliarder mennesker som lever utenfor klimanisjen på grunn av temperaturendringer alene. Men tallet stiger altså til to milliarder når vi tar hensyn til folketallsendringer. Hva mener dere med det?

– De fleste vet nok at verdens befolkning fortsatt vokser. Veksten har avtatt noe, men den øker fremdeles, spesielt i Afrika sør for Sahara. Dette er et område av verden som allerede er varmt. Så du har mennesker som bor i varme områder som varmes opp ytterligere, og vi har befolkningsveksten som er skjevfordelt mot varmere områder. Alt dette bidrar.

Nigeria er et klassisk eksempel her. Et sted der befolkningen øker, ved slutten av århundret vil nesten en milliard mennesker bo i denne delen av Afrika. I land som vil være utsatt for høye ekstremtemperaturer.

– Men for de av oss som er heldige nok til å bo i et kjøligere område av verden, vil det ha like stor betydning? Så lenge vi fortsatt får nok regn, i alle fall?

– Selvfølgelig kan de av oss som bor i den kjøligere enden av nisjen, fristes til å tro at vi vil ha det bedre. Spesielt siden kalde ekstremer også er skadelige for menneskers helse, og de vil reduseres. Men jeg vil oppfordre folk til å tenke litt bredere. Vi lever i en globalisert økonomi, vi står overfor potensielt massive humanitære kriser i det globale sør og tropene. I tillegg er noen av disse områdene blant verdens kornkamre, der det produseres og eksporteres mat til andre deler av verden. Med andre ord vil dette ha globale konsekvenser. Vi må stå i dette sammen, enten vi liker det eller ikke.

Klimatilpasning

– Hva med klimatilpasning? Er det i det hele tatt en mulighet her, med 2,7 graders oppvarming?

– Klimatilpasning er alltid en mulighet. Men vårt arbeid viser at dette først og fremst utgjør en alvorlig trussel mot milliarder av mennesker i det globale sør, og der er tilpasningsmulighetene begrensede. Et av de beste alternativene er migrasjon.

Da bør vi tenke oss om: Er vi i stand til å håndtere en slik storstilt omfordeling av den globale befolkningen? Jeg ser ikke helt at vi verken har en politikk som anerkjenner denne problemstillingen, eller at vi tar innover oss den enorme utfordringen som venter oss i fremtiden. Det kan være en grunn i seg selv til at vi må gjøre alt vi kan for å begrense global oppvarming. Hvis vi begrenser det enorme antallet mennesker som blir utsatt for farlig høye temperaturer i sør og tropene, vil vi redusere mye av skadepotensialet. I mellomtiden må rike land oppfylle de ærlig talt beskjedne forpliktelsene om å gi 100 milliarder dollar årlig til tilpasningstiltak i det globale sør.

– Du har jo også forsket på vippepunkter før. Og en av faktorene du har studert, er endringer i monsunmønstre og effekten av stigende temperaturer på dem. Og flere av landene dere nevner som mest sårbare i artikkelen – i stor grad i slike monsunområder. Har dette potensialet til å forverre konsekvensene dramatisk?

– Ja. Og som en som jobber med vippepunkter, føler jeg virkelig med de menneskene som bor i disse tett befolkete regionene. Skulle vi oppleve at vi passerer et vippepunkt i de tropiske monsunsystemene i disse tett befolkete områdene, utsettes de for ekstraordinær klimarisiko. Dette er vårt ansvar. Vi skylder dem hjelp til å håndtere det.